Juryens begrunnelser for finalister og vinnere
av Glassbjørnen 2006

Pressemelding og -bilder

Hedersprisen

Alf Bjørseth og REC


Hedersprisen går til Alf Bjørseth og alle som har bidratt aktivt til oppstart og utvikling av Renewable Energy Corporation (REC) fram til et stort, børsnotert norsk selskap. 

Alf Bjørseth har vært forskningssjef hos SINTEF i Oslo og hos Hydro. Deretter var han teknisk direktør i Elkem, før han startet ScanWafer AS sammen med Reidar Langmo i 1994.

Firmaet smelter og krystalliserer renset silisium, som blir til «wafers». Skiver av ScanWafers type er hovedkomponent i den vanligste typen solceller. På ti år har ScanWafer bygd to waferfabrikker i Glomfjord pluss én på Herøya - og trolig blitt verdens største waferprodusent.  Selskapet er flaggskipet i konsernet REC som Bjørseth og Langmo også har grunnlagt, og der Bjørseth inntil i fjor var sjef. 

REC har virksomhet i de fire første av de fem leddene i verdikjeden til solenergi.  Selskapets tyngde ligger i de to første leddene; produksjon av superrent silisium og produksjon av de barberbladtynne silisiumskivene som kalles wafere. 

Solenergiselskapet REC blir et stort selskap på Oslo Børs, og det blir et spennende selskap i en sterkt voksende bransje.  Solceller dekker i dag en liten del av kraftbehovet i verden.  Men strøm fra sola kan bli en gigant på energimarkedet i fremtiden.  Solceller er viktig også fordi dette er en av måtene å generere elektrisk energi på som kan bidra til å løse noe av klimautfordringene.

Produkt
Vinner: OceanSaver AS – Ballast Water Treatment System

Billedtekst: Konferansier Liv Arnesen, miljøvernminister
Helene Bjørnøy og daglig leder, Stein Foss, OceanSaver

OceanSaver er et produkt med store potensialer i en bransje der Norge tradisjonelt har en sterk stilling internasjonalt. Produktet tar tak i, og gir en løsning av, et alvorlig globalt miljøproblem – spredning av organismer med ballastvann – samtidig som det også reduserer korrosjonen i ballasttanker. Dette siste kan gi store innsparinger ved forenklet vedlikehold og økt levetid for skipene.

Gjennom høyteknologisk utvikling har man kommet fram til en elegant løsning hvor organismer gjennom tre trinn fjernes ned til et nivå som overholder IMO-krav innført i 2004, gjeldende fra 2009 og 2014 – som en av de første. Det tilsettes ingen kjemikalier, og før utslipp tilføres det oksygenfattige ballastvannet luft eller oksygen for å unngå påvirkning på miljøet. 

Juryen mener at OceanSaver er et flott produkt med store muligheter og stor miljønytte. Produktet nomineres til finalen i kategori Produkt for årets Glassbjørn. Ved videre utvikling av produktet bør også produktets egne komponenter vurderes i forhold til materialvalg, produksjon og tilbaketakingssystem ved avsluttet brukstid.

Finalist:
BioBag International AS – BioBag og MaxAir
BioBag er pustende og komposterbare poser, sekker og dyrkningsfolie med hovedfokus på avfallsposer. Ved bruk sammen med ventilerte beholdere, MaxAir, kan organisk avfall redusere sin vekt betraktelig gjennom avdampning av vann.  

Et fint produkt, men juryen savner mer dokumentasjon knyttet til nytte og livsløpskostnader i forhold til bruk av papirposer basert på returfiber. Produktet har fin og tiltalende struktur på overflaten. Det har ikke vært mulig å verifisere den kjemiske sammensetningen av råstoffet som benyttes i produksjonen utover at det inngår maisbasert stivelse, stoffer utvunnet av vegetabilske oljer, samt syntetisk polyester.

Produktet underbygger sentrale komposteringsløsninger og er i dag i anvendelse i en del norske kommuner. Internett kan fortelle oss at BioBag brukes av omtrent 700 kommuner i Europa.

Til tross for en del uklare punkter knyttet til produktets sammensetning, er BioBag et produkt som bidrar til kretsløpstankegang og økende utnyttelse av organisk avfall og nomineres derfor til finalen i kategori Produkt.

Finalist:
Cambi AS – Cambi THP
Cambi THP er en god, energieffektiv forbehandlingsprosess for slam og kloakk som gir økt mulighet for kommersiell utnyttelse av biogass. Dette er et produkt som har fått internasjonalt gjennomslag, og fortsatt er i teknisk utvikling for anvendelse på nye områder. Produktet er plass­besparende i forhold til tradisjonelle anlegg, samtidig som ressursutnyttelsen øker og det endelige restproduktet blir mer attraktivt – bl.a. ved at mulige smittestoffer er uskadeliggjort.

Det tilføres ingen kjemikalier; bare damp og høy temperatur som genereres fra energi som frigjøres i prosessen.  Cambi produserer således el-kraft (via biogass) og gjødsel fra slam og organisk avfall med stor utnyttelse av de totale ressursene.

Juryen legger vekt på at dette er et veldig interessant produkt med stor funksjonell miljønytte, og nomineres derfor til finalen i kategori Produkt. For videre utvikling av produktet må det forventes at Cambi også gjennomgår sine materielle produkter med hensyn til miljøvennlig materialvalg, produksjon, og resirkulering av brukte apparater.

Innkjøp
Vinner:
Forsvarsbygg – Beste Praksis Renhold

Billedtekst: Åke Appelqvist og Alf Gunnar Høstmark
i Forsvarsbygg sammen med miljøvernminister Helene Bjørnøy 

Anskaffelsesprosjektet ”Beste Praksis Renhold”, hadde som målsetning å etablere ny renholdspraksis med hensyn til miljøprestasjon, kostnader, sykefravær og kvalitet for Forsvarets bygningsareal. Alle disse faktorene ble satt opp med konkrete og målbare målsetninger ved prosjektets oppstart. I arbeidet med å etablere ny renholdspraksis har Forsvarsbygg gjennomført en rekke tiltak, blant annet inngått ny rammeavtale på renholdsprodukter.
I forkant av anskaffelsen har Forsvarsbygg kartlagt nye metoder for renhold, og valgt tørt renhold og mikrofiberkluter der dette har vært hensiktsmessig. Det ble stilt krav om miljømerkede renholdsprodukter der slike fantes. Prosjektet har medført 60 % reduksjon av kjemikalieforbruket knyttet til renhold, dvs en besparelse på 60.000 liter kjemikalier pr år. Forbruket av plastposer til avfallskurver er redusert med 86 %, noe som har redusert avfallsmengdene med 17,2 tonn pr år. Etter prosjektets avslutning er den årlige renholdskostnaden redusert med ca 50 millioner kroner. Besparelsen knytter seg til mindre forbruk av renholdsprodukter og til raskere gjennomføring av renholdet.

Forsvarsbygg har tenkt helhetlig ved gjennomføring av prosjektet, og har satt fokus både på alternative renholdsmetoder, kvalitetskrav til renholdet, Svanemerkede renholdsprodukter og sykefravær. Prosjektet har gitt verdifull informasjon om at miljø- og kvalitetsforbedringer kan gjennomføres samtidig som kostnadene reduseres. Prosjektet har sendt viktige signaler i markedet for renholdsprodukter og bidratt til at flere renholdsprodukter ble Svanemerket. 


Finalist:
Nordland fylkeskommune – Kjøp av IT-utstyr
Nordland fylkeskommune har gjennomført prosjektet ”Kjøp av IT-utstyr til Nordland fylkeskommune og samarbeidende kommuner”. Rammeavtale for stasjonære PC, bærbare PC og skjermer ble inngått i juni 2005. Et av målene med anskaffelsen var å velge utstyr med minst mulig miljøbelastning.

Nordland fylkeskommune valgte å legge miljøkravene i den tekniske spesifikasjonen, dvs at bare tilbud med produkter som oppfylte miljøkravene kunne delta i konkurransen. På denne måten ble det sikret et minimumsnivå i forhold til miljøprestasjon på de tilbudte produktene. Kravene var hentet fra kriteriene til miljømerkene Blaue Engel og Svanemerket, og de var kombinert på en slik måte at begge merkene kunne benyttes som dokumentasjon på at kravene var oppfylt. Miljøkravene knytter seg blant annet til energiforbruk, innhold av kjemikalier, støy og til merking av deler for resirkulering. For å legge til rette for lang levetid ble det stilt krav om at IT-utstyret lett skulle kunne oppgraderes. Nordland fylkeskommune har sørget for å stille miljøkrav til hele produktets livssyklus. I forkant av anskaffelsen ble det gjort markedssøk for å undersøke om tilstrekkelig konkurranse kunne oppnås med de strenge miljøkravene.  

Nordland fylkeskommune har vedtatt en ambisiøs miljøpolitikk for anskaffelser, og i denne anskaffelsen har de vist en praksis for å kombinere strenge miljøkrav med god konkurranse. Kravene har sendt et viktig signal til markedet og stimulert leverandører til å forbedre miljøinformasjonen om produktene sine. Anskaffelsen har også gitt miljømessige resultater i fylkeskommunen gjennom at det er valgt produkter av en miljømessig bedre standard enn tidligere. De nye PC’ene vil også medføre lavere kostnader gjennom lavere energiforbruk i drift.

Reiseliv

Vinner: Scandic Hotels AS – Svanemerking av alle Scandics hoteller

Billedtekst: Adm. dir. Geir Lundquist i Scandic Hotels AS
og næringsminister Odd Eriksen

Scandic har jobbet målrettet og systematisk med miljøarbeid siden 1994 og er den hotellkjeden som har gjort mest på dette feltet i Norge.

Scandic har som mål å Svanemerke alle sine hoteller i Norge i løpet av 2006. I dag er 12 av Scandics 13 hoteller Svanemerket. Til tross for at Svanemerket stiller verdens strengeste krav til hoteller, har Scandic et system for å gjøre forbedringen utover det Svanen krever.  

Miljøarbeidet omfatter energiforbruk, vannforbruk, rengjøring, bruk av kjemikalier, innkjøp av råvarer og forbruksartikler, valg av materialer til innredning og inventar, varetransport og avfallshåndtering. Så langt er energiforbruket redusert med 24 % og vannforbruket med 13 %. Kildesortering på alle hotellrom har hittil resultert i 7 000 tonn kildesortert avfall! Scandic var den første hotellkjeden i verden som innføret miljøtilpasset system for sjampo og såpe. I løpet av 7 år har det resultert i 200 millioner færre engangs-forpakninger!  

Scandic har dessuten utarbeidet spesifikasjoner for miljørom med spesiell lav miljøbelastning ved bygging, vedlikehold og modernisering. 97% av miljørommene er resirkulerbare. Scandic har til nå bygget over 10 000 miljørom i Europa.   

Miljø er en del av Scandics overordnede forretningsidé. Miljøarbeidet omfatter alle ansatte, alle hotellene og alle sider av virksomheten. I Norge har over 700 ansatte deltatt i miljøutdanning, og alle nyansatte gjennomgår et interaktivt miljøopplæringsprogram.  

Miljøsatsingen kommuniseres også til kundene og er en viktig del av profilen utad. Scandics miljøarbeid har ført til at flere av deres leverandører har miljøsertifisert seg. 

Langvarlig og systematisk miljøarbeid tar tid og krever tålmodighet. Scandic har vist at de med sin bevisste holdning og sterke vilje til miljøsatsing har oppnådd en solid markedsposisjon som bygger opp under deres markedsprofil som en ansvarlig bedrift hvor miljø blir tatt på alvor. De har dessuten vist at miljøsatsing er lønnsomt i seg selv. www.scandic-hotels.no


Kildesortering

Vinner:
GE Healthcare AS, Lindesnes fabrikker – Return chain

Billedtekst: Liv Arnesen , miljøvernminister Helene Bjørnøy og Jan Ivar Berge og Benjamin LeMaitre
fra GE Healthcare AS, Lindesnes Fabrikker.

GE Healthcare har utviklet et verdensomspennende system ”Return chain” for kildesortering, innsamling og gjenvinning av utsortert røntgenkontrastveske.  Restproduktene gjenvinnes primært til nytt røntgenkontrastmiddel, sekundært til jod som er den viktigste råvaren i produktet. Systemet er basert på teknologi utviklet ved Lindesnes fabrikker og tar også hånd om annet avfall fra produksjonsprosessen.  

Miljøproblemet
4-8 % av det som produseres av røntgenkontrastmiddel når aldri sluttbruker og pasient. Dette skyldes strenge myndighetskrav til produksjon, lagring og transport, samt produktets levetid og holdbarhet. Kontrastmiddel inneholder store mengder jod og defineres som farlig avfall. Jod er en ikke fornybar, begrenset ressurs. Tidligere har kostnadene for forsvarlig destruksjon blitt belastet sluttbruker. 

Innovativ løsning
Gjenvinning av produkter er svært uvanlig i farmasøytisk industri. Det skyldes de strenge kravene til kvalitet i alle ledd i produksjon og distribusjon. Konseptet representerer derfor nytenkning innen bransjen. Omfattende testing viser at det gjenvunne produktet imøtekommer alle kvalitetskrav som stilles til jomfruelig produkt. Resultatet er redusert bruk av ikke fornybare råvarer, reduserte utslipp og energiforbruk.

Bedriften har på eget initiativ utredet et konsept for en global håndtering av dette avfallsproblemet og fått konsernet General Electrics godkjenning. De ønsket å ta et produsentansvar ved at alle kostnader knyttet til innsamling, gjenvinning og destruksjon skulle belastes dem som produsent i stedet for sluttbruker.  

Konseptet ”Return Chain” er i verdenssammenheng unikt og gjør GE Healthcare og Lindesnes fabrikker til en foregangsbedrift innen sin bransje. De har gjort et tidligere avfallsproblem til en økonomisk ressurs og en global markedsmulighet. I dag er ”Return Chain” på plass i Europa, Nord-Amerika, Oseania, Asia.  Flere andre områder i verden viser stor interesse.

Miljøresultater
”Return Chain” sammen med annen kildesortering ved bedriften har ført til følgende gode miljøresultater i perioden 2001-2005:

• 179 tonn røntgenkontrast middel som ellers ville blitt destruert som farlig avfall, er gjenvunnet og 122 tonn røntgenkontrastmiddel er forbehandlet for gjenvinning av jod. 

·         Ikke fornybare råvarer er redusert med ca. 1750 tonn.

·         Forbruket av jod er redusert med ca. 150 tonn

• Alt avfall ved bedriften – til sammen ca 1500 tonn, er kildesortert og 99,5 levert til gjenvinning.  www.amersham.com

Finalist:
Storbyen Drift AS – Storbyen, Miljø i sentrum
Storbyen Kjøpesenter i Sarpsborg har i en årrekke vært et senter med en tydelig miljøprofil. Senteret og 9 av senterets leietakere, er Miljøfyrtårn sertifisert.  

Senteret omfatter totalt 75 butikker og avfallet sorteres i 2006 i 15 fraksjoner med høy grad av gjenbruk og gjenvinning. Senteret er aktive i forhold til å utnytte de økonomiske mulighetene som ligger i kildesortert avfall.  

I dag kan kunder sortere i tre fraksjoner i fellesareal i tillegg til å levere utbrukte elektriske og elektroniske produkter i butikkene som selger dette. Storbyen har deltatt i et pilotprosjekt for å finne nye løsninger for å ta imot mer kildesortert avfall fra publikum.

Finalist:
Trondheim Ishockeyklubb – Miljøløftet
På en engasjerende måte har Trondheim Ishockeyklubb (TIK) gjennom prosjektet ”Miljøløftet” påtatt seg en foregangsrolle for miljøbevissthet og kildesortering i Midt-Norge.  

I samarbeid med Trondheim Renholdsverk, Trondheim kommune og Emballasjeretur drives holdningsskapende arbeid i skolene. Elevene får TIK-besøk på skolen, de aktiviseres gjennom en lokal konkurranse, de får en tur til det lokale renovasjonsanlegget og deltar også på en ishockeykamp. Kildesortering blir dermed forklart og praktisert på en annerledes og spennende måte som ivaretar både pedagogiske prinsipper og gode verdier.  

Helheten ivaretas ved at klubben selv satser på kildesortering av alt avfall fra klubben og ishallen. Alle samarbeidspartnere oppfordres til å ha en miljøprofil.

Åpen klasse

Vinner:
Posten Norge AS – Postens energiprogram 2002 – 2005

Billedtekst. Miljøvernminister Helene Bjørnøy,
Anyela Gjøs, Anna-Rita Korsmo, Thorbjørn Haugsdal
fra Posten Norge AS

Arbeidet startet opp i 2002.  Målet med energiprogrammet var å redusere energiforbruk i bygninger med 20 % innen utgangen av 2005.  Ved utgangen av 2005 var reduksjonen 25 %, som tilsvarer en årlig energireduksjon på ca. 20 GWh.  Reduksjonen i det årlige energiforbruket så langt tilsvarer årlig energiforbruk i ca. 800 eneboliger. 

Ved Hamar Postterminal blir metangass fra nedlagte Gålås avfallsdeponi brukt til oppvarming av terminalen.  Gassen fra deponiet samles inn fra gassbrønner og overføres via en gassledning til terminalen.  I 2004 og 2005 ble ca 36 % av oppvarmingsbehovet dekket av denne gassen. 

Fra 2002 til 2005 er forbruket av fyringsolje ved terminalene redusert med ca 80 %, fra 5,9 GWh til 1,1 GWh.  Reduksjonen i oljeforbruket på ca 475 m3 medfører en årlig reduksjon i utslipp av klimagassen CO₂ med ca 1300 tonn.

Den økonomiske gevinsten av prosjektet er beregnet til 11 mill kr/år basert på en gjennomsnittlig energipris på 0,55 kr/kWh.  Kostnader for energiprogrammet er ca 25,5 MNOK. 

Prosjektet gir Posten konkurransefordeler ved at det synliggjør at Posten er en miljø- og samfunnsansvarlig aktør.  Miljøbevisste kunder stiller konkrete krav til Postens miljøprestasjon.  I denne sammenheng har prosjektet vært et viktig bidrag.

Miljøresultater og økonomiske effekter er godt dokumentert og verifisert.

Finalist:
Energikilden AS
Energikilden AS ble etablert i 2003 som første selskap i Norge som bygger og driver anlegg for energiproduksjon der avfallsdeponigass blir brukt i større målestokk.  

Metangass dannes som følge av nedbryting av organisk materiale i avfall, og er en betydelig bidragsyter til de norske klimagassutslippene.  Metan har en klimagasseffekt som er 21 ganger større enn CO_2.  Metangass som dannes i avfallsdeponier må fakles (brennes), dette er pålagt av myndighetene for å forhindre utslipp til atmosfæren.  Metangass inneholder mye energi som kan utnyttes i stedet for å brennes slik det blir gjort de fleste steder i dag. 

Energikildens årsproduksjon for 2006 vil bli ca 14 GWh (millioner kWh).  CO₂ utslipp fra kullkraft er ca 800 g/kWh.  Det betyr at Energikildens anlegg vil medføre en CO₂ reduksjon på ca 11 millioner kg (11 000 tonn) dersom en bruker importert kullkraft som referanse.   

Energikilden har følgende anlegg i drift: Porsgrunn, Nes, Skien, Øra, Ødegård og Lindum. 

Energikildens virksomhet gir altså en betydelig reduksjon i utslippene av klimagassen CO₂, samtidig som energi som ellers ville ha gått tapt blir utnyttet til produksjon av kraft.  Ved å bruke metangass som produseres i avfallsdeponier til energiproduksjon fjernes metangass fra atmosfæren. 

Stadig flere kommuner får øynene opp for mulighetene som ligger i å utnytte gassen som dannes i avfallsdeponiene. Her kan kommunene tjene penger og spare miljøet samtidig. Norske avfallsdeponier produserer ca 100 000 tonn metangass årlig.

Finalist:
Statsbygg og Oslo Kommune   Fornebu – Gjenbruk og gjenvinning i veianlegg Prosjektet er en del av utbyggingen på Fornebu.  Ved å asfaltstabilisere masser med restforurensning og bygge disse inn i veifyllinger har man utviklet en solid løsning som både er miljømessig og økonomisk gunstig. 

Det er benyttet bitumen til å stabilisere forurensede masser slik at de skal kunne plasseres i veifyllinger uten fare for skadelig utlekking.  Dette er en relativt ny metode i håndtering av denne type forurensninger.  Massene det dreier seg om er tjæreforurenset asfalt og bærelag fra grunnen under de gamle rullebanene.  Massenes forurensingsgrad, samt hvor i veien massene skulle ligge, var bestemmende for hvorvidt de måtte stabiliseres eller ikke.  Løsningen er basert på et omfattende FoU-arbeid som dokumenterer både de miljømessige virkningene, at massene tilfredsstiller tekniske kvalitetskrav mht bruk i vei, og at massene kan utnyttes som en ressurs på en forsvarlig måte. 

Massegjenvinning er satt i system på en måte som gir både miljømessig og økonomisk lønnsomhet.  Byggherren har etablert eget gjenvinningsanlegg for kjøp og salg av masser. Dette gir god lønnsomhet for alle og riktig fordeling av kostnader.  

Gjennom FoU-prosjekter og feltforsøk i tidlig fase av prosjektet kunne man dokumentere de tekniske egenskapene til knust asfalt og betong på en slik måte at fremtidige eiere aksepterte at slike masser kunne benyttes. Slike materialer var lite omtalt i tidligere standarder.  Som følge av blant annet erfaringene fra Fornebu presenteres gjenbruksmasser nå som et fullverdig byggemateriale i nye standarder (NS 3420 og Bok 018 – veinormalen).  

Miljøresultater og økonomiske besparelser i prosjektet er grundig dokumentert og revidert.