Kurs/arrangementer             Tjenester            Materiell           Eksempler           English          Om GRIP          Kontakt           Begreper  
 

-------------------
Også relevant:

Disse har vunnet prisen for beste miljørapportering

Juryens begrunnelse for valg av Storebrand

Storebrand vinner for andre gang denne prisen. Det er mange rapporter som er lengre, mer fyldige og utbroderende. Men det er ingen andre som kommer så raskt til poenget.

• Oversiktlig rapportering langs den tredelte bunnlinje, på en rekke indikatorer både status og mål.
• Styreleder og konsernsjef stiller seg bak rapporten med en god introduksjon til Storebrands visjoner om samfunnsansvar.
• Presenterer bra ulike relevante interessegrupper, som NGOer og andre organisasjoner.
• Rapporterer bra om sosialt ansvarlige investeringer.
• Svært god miljørapportering med mange tall og indikatorer (med tanke på at selskapet er en kontorbedrift).
• Litt om menneskerettigheter.
• Lite på opplæring/kompetanse mht. de ansatte.
• En oversikt over hvilke GRI-indikatorer selskapet rapporterer på finnes på nettsidene.
• Rapporten er også denne gangen en 2-årig handlingsplan. (ikke inkl. årsrapporten).

Juryens begrunnelse for valg av Norske Skog ASA

Denne rapporten til Norsk Skog skilte seg klart ut som vinner i denne klassen. Rapporten er både fyldig og delikat. Miljøinformasjonen blir også satt inn i en fin ramme i årsrapporten, med god innholdsfortegnelse. Selv om miljøinformasjon behandles på en grundig måte i årsrapporten, er den også behandlet på en god måte i styrets årsberetning.

• GRI-basert rapportering sikrer god bredde i temaene
• Miljørapporten er verifisert av revisor
• Biodiversitet og transport kan rapporteres på en bedre måte
• Kunne med fordel rapportert mer og klarere på mål og måloppnåelse
 

Juryens begrunnelse for valg av Södra Cell Folla AS:

Södra Cell Folla lager en leseverdig rapport som kan favne en bred lesergruppe. En rapport som gir en god beskrivelse av bedriftens miljøpolitikk, og som tydelig formidler et forpliktende engasjement. Mål, resultater og planer er fremstilt på en lettfattet og oversiktlig måte. Det er åpenhet rundt avvik og rapporten inngir til tillit.

Rapportens midtside har samlet all viktig informasjon om bedriftens miljøpåvirkning på en forbildelig måte.

• Rapporten har en god design
• Åpenhet rundt avvik
• Noe tynn vedr organisasjonsprofil og leverandører
• Miljøregnskap – både kostnader og innsparinger/gevinster – kan tydeliggjøres

Juryens begrunnelse for valg av Statoil ASA
• Jevnt høy kvalitet på hele rapporten, noe som gjør at Statoil stiller i en særklasse.
• Rapporten favner mange aktiviteter og aspekter
• Informasjonen er oversiktlig og leservennlig
• Store endringer i tall og data blir forklart (f.eks. farlig avfall)
• Rapporten har en oversiktelig GRI-tabell bakerst
• Virksomheten har lagt inn god og komprimert informasjon om ytre miljø og arbeidsmiljø i            årsrapporten.
• Rapporten hadde tjent på en enda større åpenhet om mål som ikke ble oppnådd, konsesjonsbrudd, og forhold/tiltak rundt korrupsjon generelt og Horton-saken spesielt
• Rapporten kunne hatt mer informasjon om styringssystemer, relative data og forhold til leverandører

Juryens begrunnelse for valg av Tine BA
• Rapporten er oversiktelig og godt bygget opp
• Informasjonen dekker de fleste faglige problemstillingene
• Virksomheten rapporterer både på måloppnåelse for 2003 og videre mål for 2004
• Informasjonen kunne vært tydeligere på biologisk mangfold
• Virksomheten forteller lite om markedsføring av økologiske produkter

Juryens begrunnelse for valg av Tinfos Titan & Iron KS
• Visjonen kommer veldig godt frem i rapporten
• Informasjonen er lettlest og enkel å orientere seg i
• Rapporten har en god bredde
• Beskrivelse av organisasjon, opplæring, likestilling og krav til leverandører er godt dekket
• God beskrivelse av mål og tiltak for 2004.
• Rapporten er svak på biodiversitet, miljøregnskap og beskrivelse av produktene
• Det rapporteres ikke om oppfølgning av avvik
• Layout og billedbruk kunne fått en modernisering. Teksten kan enkelte steder være vanskelig å lese
 

Juryens begrunnelse for valg av Storebrand ASA (2003)
Storebrand har arbeidet med miljø og bærekraftighet i en årrekke, og er kvalifisert til indeksene Dow Jones Sustainability Index og FTSE4Good. Storebrand er også medlem av World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). Rapporten er gjennomarbeidet, og forteller om de vesentlige aspektene for virksomheten, nemlig kapitalforvaltning. Mange internasjonale finansinstitusjoner har etablert spesialiserte fond på bærekraft, men Storebrand er nå i ferd med å bruke deler av disse kriteriene på hele kapitalen. Den gode rapporteringen på dette området betyr ikke at de andre aspektene er utelatt heller, som eiendomsforvaltning og kontordrift. Storebrand rapporterer om omfattende tiltak som er gjennomført på miljøområdet. Rapporten blir forbilledlig når den sammenlignes med kvaliteten på den øvrige rapporteringen innen finansnæringen.

Juryens begrunnelse for valg av Grafisk Senter Grøset AS (2003)
Vinneren i kategorien mindre bedrifter er en av de minste bedriftene som har vært til vurdering med kun 14 ansatte. Derfor er det en desto mer imponerende innsats som bedriften gjør på miljøområdet. Grafisk Senter Grøset AS er en grafisk bedrift med førtrykksavdeling og trykkeriavdeling. Bedriften er både EMAS og ISO 14001-sertifisert og Svanemerket. Bedriften er i utgangspunktet ikke særlig forurensende når det gjelder direkte utslipp fra produksjon, men de miljøutfordringer som denne bransjen har tas absolutt på alvor. Dette gjenspeiles i rapporteringen.

Juryens begrunnelse for valg av Norske Skogindustrier (2002)
Selskapets miljøinformasjon er særdeles bred og dekker informasjonsbehovet for så vel lokalbefolkningen som for sentrale interesseorganisasjoner og aktører på finansmarkedet. Omtalen viser et omfattende engasjement for miljø og samfunnsansvar i de land selskapet har interesser. Juryens innstilling var enstemmig. Juryen ønsker å gi de andre seks industriselskapene Hederlig Omtale. Juryen uttaler videre at nivået for miljørapportering innen sektoren industriselskaper er høyt og bredt – det utgis svært mange gode miljørapporter sammenlignet med andre sektorer. Det var derfor både vanskelig og noe utilfredsstillende å måtte begrense hederlig omtale til så få.

Juryens begrunnelse for valg av Dale( 2002)

Dales miljørapport er meget oversiktlig og informativ. Rapporten har en oversiktlig prosessbeskrivelse som også er til å forstå for allmennheten. Den holder en positiv og aktiv tone i forhold til miljøutfordringer. Rapporten må anses som et godt eksempel for andre virksomheter.

Juryens begrunnelse for valg av SAS (2001)

Rapporteringen fra SAS omfatter en Årsrapport og en særskilt Miljørapport som omfatter SAS Gruppen bestående av det norske, danske og svenske selskapet.  Videre har SAS publisert et tillegg til Miljørapporten som kun er tilgjengelig på SAS's nettsted www.sas.no, og som gir ytterligere informasjon i form av tabeller og diagrammer.

Årsrapporten berører miljøspørsmål fra ulike synsvinkler i tilknytning til forretningsmessige mål og strategier, i tillegg til et eget sammendragskapittel.

I miljørapporten redegjør administrerende direktør for selskapets tenkning om sitt miljøansvar som viser at miljø er et område som er høyt prioritert av selskapet.  Miljørapporten er ellers meget oversiktlig, informativ og leservennlig.  Juryen vil blant annet peke på følgende:

-         Innledningsvis gis det et sammendrag med viktige nøkkeltall, herunder endringer i forhold til det foregående år.

-         Virksomheten er meget oversiktlig inndelt i fly-, kabin- og bakkevirksomhet. For hver virksomhetsgren er det satt opp en oversiktlig materialbalanse som viser hva slags ressurser som benyttes og hva slags utslipp og miljøpåvirkninger virksomheten gir. Videre er det for hver virksomhetsgren definert miljøindekser som baseres på de viktigste elementer av ressursbruk og utslipp.

-         I tillegg er det definert en total miljøindeks som et veid gjennomsnitt av disse tre. For de fleste elementer er presentert et trenddiagram som viser utviklingen de siste 5 år, dvs fra og med 1996 til 2000. For flere av disse elementene er det definert og inntegnet konkrete mål.

-         Miljøkrav og miljøarbeidet er satt inn i en økonomisk sammenheng og poster som påvirker resultat- og balanseregnskapet er presentert.

-         Det er presentert en interessant sammenlikning (benchmarking) med andre flyselskaper når det gjelder nøkkeltall for drivstofforbruk og utslipp av CO₂ og NO_x.

Selskapet må få betydelig kreditt for åpenhet, også på områder hvor selskapet kommer dårlig ut sammenlignet med konkurrenter, f.eks. når det gjelder spesifikt energiforbruk (energiforbruk per. produksjonsenhet). Miljørapporten er gjennomgått av et miljørevisjonsfirma.

 Juryens begrunnelse for valg av Olivin’s (2001)

Denne rapporten har berørt de aller fleste momenter som er nevnt i årets vurderingskriterier. Rapporten gir en god beskrivelse av virksomheten, miljøpolitikken, produktene  og deres miljøbidrag, ressursforbruk, utslipp og avfall. Miljøkostnader begrenser seg til investeringer. Det er derfor lite å bemerke av mangler. Skulle noen trekkes frem er det at virksomheten gjerne kunne gå nærmere inn på forhold som:

·        Utfordringer vedr. unormal tannslitasje i arbeidsstokken,

·        Hva betyr bruken av sprengstoff for de samlede NOx-utslipp?

·        Hva gjør bedriften, for eksempel overfor naboer som klager over støvutslipp

Vi kan ikke se at bedriften har påtatt seg noe samfunnsansvar, og heller ikke har iverksatt spesielle tiltak for å fremme dialog med skole, naboer, politikere og andre interessenter på den ene siden , og bedriften og dens ansatte på den annen side. Dette ville ha styrket rapporten ytterligere.  Rapporten er imidlertid den eneste som omtaler integrening av fremmedkulturell arbeidskraft som problemstilling.

Olivins miljørapport er en gjennomarbeidet, omfattende men likevel kortfattet publikasjon på 16 sider. Rapporten fremstår med rene diagrammer og gode fotografier – alt i alt en meget tiltalende presentasjon. Også tidligere år har denne bedriften presentert svært gode rapporter.

Juryens begrunnelse for valg av Telenor (2000)

Juryen begrunner dette med at Telenor as har lykkes i å utgi en rapport der alle relevante forhold dekkes, samtidig med at selskapet også går utenfor de miljøinitiativ som har vært vanlig å rapportere om innen næringslivet hittil. Spesielt når det tas hensyn til det vell av godt redigert miljøinformasjon som er lagt ut på selskapets hjemmeside, blir Telenor stående alene som en klar vinner. Selv om selskapet har lagt rapportering om til bærekraftighet-prinsippet, gis det utførlig informasjon om kostnader i forbindelse med miljøarbeidet.

Juryens begrunnelse for valg av Tyri (2000)

Tyri utgir en 8 siders brosjyre i ensfarget trykk med 6 sider stoff. Plassen utnyttes godt. Virksomheten er tilstrekkelig beskrevet, men utvikling i produksjon og ansatte savnes. Miljøpolitikk og ledelsessystem omtales, med planer for fremtidige tiltak. Det er satt opp en omfattende oversikt over ressursforbruk, ikke minst sett i relasjon til at vi snakker om en produksjon som  oppfattes som enkel og miljømessig uproblematisk. Tilsvarende kan sies om utslipp. Det står også mye om avfall, men historikk mangler. Produktene – stearinlys – er omtalt, også med hensyn på miljøvirkninger. Arbeidsmiljø og sikkerhet får god plass. Økonomien i miljøsammenheng er vist som avfallskostnader pr. produsert enhet. Det er også redegjort for myndighetskontroller. Tyris miljørapport får dekket mye på liten plass. Isolert sett er dette en meget god miljørapport, som Tyri nå har produsert i en årrekke. Legger en bedriftens størrelse og type produksjon til grunn, ser en at dette er en bedrift som vender mange steiner for å finne forbedringspoten-sialer. Juryen vil berømme bedriften for et godt og langsiktig innrettet miljøarbeide.

Juryens begrunnelse for valg av Forbrukersamvirket NKL (1999)

Juryen begrunner dette med at NKL har lykkes i å utgi en rapport der alle relevante forhold dekkes, samtidig med at selskapet også går utenfor de miljøinitiativ som har vært vanlig å rapportere om innen næringslivet hittil.

Bedriftens miljøtiltak og –rapportering er enestående innen vare-handel, som må sies å være en av de viktigste partene for å få gjennomslag for et markedsdrevet miljøvern. NKLs miljøinnsats tjener som et lysende eksempel for resten av bransjen.

Juryens begrunnelse for valg av OSO as i Hokksund (1999)

Juryen vurderer at den tradisjonsrike produsenten av varmtvannsberedere utenfor Drammen, har utgitt en miljørapport for 1998 som informerer best om  alle sider ved virsomhetens miljøhensyn, inklusive kostnader i forbindelse med helse-miljø-sikkerhet.

Rapporten bærer preg av at den kommer fra en bedrift med sertifisert miljøstyringssystem EMAS, med vedtatt miljøpolicy, miljøforbedringsmål og –program. Gjennom en årrekke har bedriften systematisk og på frivillig basis satset på miljøtiltak internt i produksjonen, for de ansatte og ved produktene, noe som i parentes bemerket har ført til at det er få miljøproblemer igjen å rapportere om. Rapporten er utformet i et format og har et omfang som gjør den lesevennlig og informativ for et bredt publikum.

Juryens begrunnelse for valg av Norske Skog (1998)

Årets vinner av Miljørapportprisen er et selskap som ut fra store miljøutfordringer i mange år har arbeidet systematisk med miljøforbedringer og utvikling av systemer for miljøledelse.

Juryen mener at miljørapporteringen fra dette selskapet for regnskapsåret 1997 markerer seg som grundig og helhetlig, og at det på et lettlest og vel organisert vis redegjøres for miljøforhold ved konsernets produksjonssteder både i inn- og utland. Vinneren presenterer en pedagogisk god rapport som ikke drukner leseren i detaljer eller volum.

Norske Skogs Miljørapport for 1997 har scoret gjennomgående høyt i forhold til samtlige kriterier som juryen har vektlagt i årets vurdering. Særlig godt har Norske Skog redegjort for strategi og ledelsessystem og ressursbruk, samtidig som rapporteringen er godt integrert også i selve den finansielle årsrapporten.

En ønskelig forbedring i Norske Skogs fremtidige miljørapportering vil være bedre rapportering om regnskapsmessig behandling av miljøforhold.

Juryens begrunnelse for valg av Bjølvefossen (1998)

Bjølvefossen ferrosilosium smelteverk tilhører Elkem-konsernet og ligger i Ålvik kommune ved Hardangerfjorden.

Miljørapporten fra Bjølvefossen utmerker seg ved å være åpen og oversiktlig, men likevel dekkende i beskrivelsen av de vesentligste miljøforhold i 1997. Informasjonen gjør det mulig å sammenligne miljøprestasjonene med andre smelteverk. I tillegg til å være kortfattet i tekst gir den en grafisk og tallmessig beskrivelse av utviklingen av alle vesentlige miljøspørsmål ved bedriften. Dessuten er det i et lettfattelig flyteskjema over det som skjer ved bedriften vist det som har betydning for miljøforhold. De grafiske kurvene over utviklingen av utslipp etc. over mange år gir et inntrykk av at miljøforhold i lang tid har vært prioritert ved verket. Bjølvefossen er bl.a. kjent for å være det første norske smelteverket som satset på energigjenvinning fra smelteprosessen.

Miljørapporten redegjør også for helse og sikkerhetsforhold. Juryen savner opplysninger om miljøeffekter ved transport og virksomhetens planer når det gjelder innføring av miljøledelsessystem.

Juryens begrunnelse for valg av HÅG (1997)

Etter en samlet vurdering mener juryen at HÅGs miljørapportering er årets vinner av miljørapportprisen. HÅG har integrert miljørapporteringen i selskapets årsrapport på en utmerket måte og oppnår derved å kommunisere foretakets satsing på miljøarbeid til brukerne av årsrapporten. På fire sider beskriver HÅG på en meget god måte de vesentlige miljøaspekter av foretakets virksomhet. Juryen noterer også at HÅG i flere år har satset sterkt på miljørapportering. Selskapets størrelse tatt i betraktning er miljøinnsatsen spesielt gledelig å notere. Et område med fortsatt rom for forbedring er at HÅG mangler omtale av konsekvenser av transport av råvarer og ferdigvarer.

Samtidig kan bemerkes at foretaket ganske klart har færre miljøproblemer enn for eksempel store industrikonserner. Det bør kunne være en spire til inspirasjon for andre foretak at også mellomstore virksomheter med færre og mindre tradisjonelle problemområder kan nå til topps.

Juryens begrunnelse for valg av Norske Skog på Skogn (1997)

Etter en samlet vurdering mener juryen at miljørapporteringen fra Norske Skogs produksjonssted Skogn er årets beste. Rapporten beskriver alle miljøforhold på en grundig og fyldestgjørende måte. Da dette er en EMAS-miljøredegjørelse, dekker den også godt energi- og ressursbruk samt miljømessige sider av transport av råvarer og ferdigprodukter. Tatt i betraktning at dette er en stor bedrift med kompliserte prosesser, er det også prisverdig at rapporten er holdt på et overkommelig sideantall. Rapporten utmerker seg også med åpenhet og lettfattelig språkbruk. Forbedringspotensiale finnes imidlertid i presentasjonsform, og rapporten ville ha tjent på å benytte grafiske fremstillinger i stedet for tabeller.

Juryens begrunnelse for valg av SAS (1996)

På basis av poenggiving ved bruk av evalueringsmalen kom SAS (tidligere DNL, nå SAS Norge - her omtalt bare som SAS) ut med høyeste score. Foretaket har utarbeidet en meget omfattende og leseverdig rapport såvel kvantitativt som kvalitativt. Det utmerker seg i form av en objektiv refleksjon over sin egen virksomhet sett i en større miljøsammenheng og hever seg over den tradisjonelle måten å rapportere på.  SAS gjennomfører en kostnad/ nyttevurdering som er informativ og interessant, uten at denne oppfattes som tendensiøs. Juryen stiller seg enstemmig bak kåringen av SAS som vinner av Prisen for beste miljørapportering 1995. Det er ekstra imponerende å konstatere at SAS - som nå presenterer sin første miljørapport - utkonkurrerer foretak som har en lang og omfattende tradisjon i miljørapportering. Som tidligere presisert gis prisen utelukkende for rapporteringspraksis og det sies intet om de reelle miljømessige forhold selskapet er engasjert i gjennom driften. Juryen bemerker at SAS ikke har integrert hotell- og commutervirksomheten i sin miljørapport 1995, og ser frem til at dette blir foretatt for 1996.