Juryens redegjørelse for analyse og valg av

Miljørapportprisen 1998

og

Prisen for beste miljørapport fra et produksjonssted 1998

Prisutdeling på Oslo Børs 21. september 1999

Formålet med prisene

er å inspirere virksomheter i Norge til å forbedre miljørapporteringen. Prisene gis primært for virksomhetenes rapportering av miljøforhold og bare i begrenset grad for virksomhetens reelle miljøstatus.

For miljørapporteringsprisen er hovedvekten i vurderingen er lagt på virksomhetenes miljørapportering i årsrapportene for regnskapsåret 1998, eller i separat miljørapport i forbindelse med årsrapporteringen. Det er i første rekke lagt vekt på forhold som kan påvirke foretakets tillit, forretningsrisiko eller finansielle stilling.

For produksjonsstedsprisen tillegges redegjørelse av virksomhetens ressursbruk, miljøpåvirkning og miljøytelse stor vekt.

Innledning og bakgrunn for prisene

Miljøforhold er et sentralt tema i den pågående samfunnsdebatten og det er for lengst akseptert at lokale og regionale miljøproblemer har innvirkning på vår livskvalitet. Stadig flere erkjenner også at det er en betydelig risiko for at globale forurensninger og reduksjon av artsmangfold kan få katastrofale følger for hele menneskeheten.  Det er derfor nødvendig å se beslutninger på både makro- og mikronivå i sammenheng med virkninger på miljøet.

Mens miljødiskusjonen foregår aktivt er miljørapportering som emneområde imidlertid fremdeles i startfasen. Det foreligger få retningslinjer for hvordan miljørapportering best og mest effektivt bør foretas. Dette innebærer at innhold, opplysninger, detaljnivå og presentasjonsform for miljørapporter varierer betydelig. Det faglige arbeidet med å innstifte prisen er også ment å gi innspill til en standardisering av miljørapportering - et arbeid som er igangsatt, og som kan bidra til at miljøarbeid i virksomheter og bransjer kan sammenlignes på en bedre måte.

Hovedkriterier for prisen

1.                  Virksomhetsbeskrivelse

Beskrive virksomheten i en miljømessig sammenheng. Nevne vesentlige miljøpåvirkninger/problem (inkl. Råvaretransport og persontransport).

2.                  Miljøstrategi og –styringssystem

Gjengi virksomhetens miljøpolitikk og miljøledelses-system med ansvarsforhold. Tiltak for kompetanse-heving innen miljøområdet.

3.                  Ressursbruk

Opplyse om vesentlige innsatsfaktorer - spesielt energi, råvarer, drivstoff, areal/bygningsmasse - og om foretatte og planlagte innsparingstiltak, innkjøpskriterier eller andre satsninger med henblikk på miljøhensyn. Miljøforbedringsmål (kvantifiserte mål). Hvis tilgjengelig benytt bransjespesifikke miljø-prestasjonsindikatorer (EPI).

4.                  Utslipp

Informer om vesentlige utslipp (avløp, røyk/lukt, støy) og derunder beredskap. Oppgi foretatte og planlagte miljøforbedringstiltak. Benytt EPI hvis finnes.

5.                  Avfall

Opplys om typer og mengder avfall, inkl. emballasje, utrangert produksjonsutstyr og spesialavfall, og om hvordan disse håndteres. Spesielt om kildesortering, gjenvinning, emballasjetiltak og lignende miljøforbedringsmål. Benytt EPI hvis finnes.

6.                  Produktene

Omtal om det for bedriftens produkter og tjenester er gjennomført livssyklusvurderinger, om noen av produktene vurderes miljømerket (f.eks. «Svanen»), og om bedriften driver holdningsskapende kundeinformasjon. Har bedriften opprettet – evt. deltar i eller betaler til - returordning for uttjente produkter. Miljøforbedringsmål.

7.                  Inspeksjoner og lovforhold

Informer om resultat av miljørevisjoner og myndighetskontroll samt evt. overtredelse av miljølovgivning/utslippstillatelse.

8.                  Regnskapsmessig behandling

Opplyse om historiske og fremtidige utgifter/innsparinger ved miljøtiltak, derunder gebyrer og avgifter.  Gi et bilde av foretakets miljømessige forpliktelser og utviklingsmuligheter som har, eller kan ha vesentlig økonomisk betydning.

9.                  Kontakt med allmennheten

Omtal samarbeid/kontakt med naboer/velforening, myndigheter, miljøorganisasjoner, leverandører, kunder ol. vedr. bedring av miljøforhold.

10.              Generelt

I tillegg vektlegges nøktern og pedagogisk tilrettelegging av miljørapporteringen og i hvilken grad miljø-rapporteringen er integrert i den øvrige rapporteringen, samt virksomhetens generelle status og åpenhet i miljøforhold.

Deltagelse og innsamling av rapporter

Næringslivets Hovedorganisasjon har vært sekretariat for årets priser. I overkant av 400 selskaper, kommuner, offentlige etater og organisasjoner mottok i vår invitasjon til å delta i konkurransen. I tillegg oppfordret NHO i periodiske miljø­sirkulærer virksomheter til å utarbeide miljørapporter og delta i konkurransen ved å sende et eksemplar til sekretariatet. Da sekretariatet også mottar miljørapporter fra sine medlemmer som et ledd i informasjonsarbeid, lar det seg ikke gjøre å fremskaffe et nøyaktig antall påmeldte rapporter. Trenden viser imidlertid en økende interesse for å rapportere om miljø, og juryen konstaterer med glede at miljøinformasjon anses som en viktig informasjonskilde til brukergruppene.

Priskategorier

Nytt av året er at miljørapportprisen for virksomheter er delt i tre kategorier som er:

• Industri
• Transport og kommunikasjon
• Handel, service og kommuner

Det vil bli gitt vinnerdiplomer i de tre kategoriene i tillegg til at én blir kåret som vinner av miljørapportprisen.

Produksjonsstedsprisen er som før.

Evalueringsarbeidet - Struktur

Til å forestå evalueringen av miljørapportene ble en arbeidsgruppe under ledelse av professor Flemming Ruud, PhD, Universität St. Gallen med følgende medlemmer nedsatt:

• Terje Gløersen, NR
• Sverre Høstmark, PIL
• Anne Lindseth, HSH
• Cato Isene Stoll, NSF
• Bjørn Sveen, NHO
• Sigve Aasebø, GRIP senter

De 204 rapportene som er gjennomgått  for-deler seg med 130 konsern- eller produksjons-steds-miljørapporter og 74 årsrapporter. Av disse 74 hadde 27 tilfreds­stillende miljørapport­ering, ytterligere 27 viser til separate konsern­miljø­rapporter, mens 20 hadde manglende eller lite tilfreds­stillende miljørapportering.

Årets inndeling i tre virksomhets-kategorier muliggjør bedre å ta hensyn til spesielle forhold innen forskjellige bransjer og næringer. Sammenlignbarheten fremmes også ved at foretak med ensartet drift vurderes i forhold til hverandre.

Evalueringsarbeidet - Generelt

Helhetlig rapporteringsform

Et konsern bør foreta en helhetlig vurdering om hvilke aktiviteter det er engasjert i. Dette bør brytes ned på foretaks- eller eventuelt divisjonsnivå slik at samtlige relevante forretnings­områder er dekket.

Årets gjennomgang viser at det blant de største norske konserner fremdeles finnes foretak som kun med en setning i årsrapporten viser til redegjørelse fra de enkelte datter­selskaper. Et rimelig spørsmål i denne sammenheng er om regnskaps- og aksjelov – eller deres intensjon med hensyn til miljørapportering – i så henseende er dekket.

Integrert miljørapportering

En rekke foretak har utviklet gode miljø-rapporter med mye og relevant informasjon, men fra et informasjons­perspektiv er det ønskelig at å kunne se miljøforholdene i sammenheng med de øvrige informasjoner i årsrapporteringen, dvs. at relevante miljøinformasjoner bindes inn i øvrig behandling i regnskapsoppstillinger, noter og i styrets og daglig leders beretning. På denne måten kan man vurdere miljøinnsatsen i forhold til virksomhetens totale aktiviteter og mål. Tatt i betraktning at kravene i den nye regnskapsloven er innskjerpet ventes en forbedring neste år. Juryen anser miljøinformasjon i en annen del av rapporten som bra, men ikke dekkende for styrets ansvar, med mindre styret refererer til informasjonen, og ”sanksjoner” den. Hvordan miljøinformasjon behandles i styrets beretning vil bli spesielt vektlagt ved neste års evaluering.

Juryen stiller spørsmål ved virksomheter som etter flere år med omfattende miljørapportering reduserer informasjonen til et absolutt minimum. Slik inkonsistent miljørapportering kan neppe sies å være tjenlig sett fra et informasjonsperspektiv. Vi ser på den annen side at dette kan være en reaksjon på manglende interesse for miljørapportene fra bl.a. finansaktører, myhetsmedia e.l

Beskrivelse av virksomhetens produkter

En viktig del av miljørapporteringen omfatter produktene eller tjenestene som produseres.

Sentralt i denne sammenheng står selskaper som „lever av miljø“, eksempelvis virksomheter som behandler avfall. I flere tilfeller fremheves selskapets plass i resirkulerings­arbeidet, mens rapporteringen for egen miljøpåvirkning er lite tilfredsstillende.

Med basis i et omfattende evaluerings-arbeid ønsker juryen spesielt å omtale nedenfor nevnte virksomheter:

Miljørapportering fra selskaper:

INDUSTRI

Juryen fremhever følgende industriselskapers miljørapportering for regnskapsåret 1998:

• Norske Skogindustrier  ASA
• Norsk Hydro ASA
• Norske Shell AS
• Elkem ASA

Norske Skogindustrier ASA

Selskapet fikk prisen for beste miljørap-portering i fjor, med en meget god rapportering for hele konsernet. I år er dette forbedret, ved at miljørapporten fremstår i samme format og layout som årsrapporten. Juryen bemerker at under nær sagt alle relevante temaer finnes miljøinformasjon igjen i foretakets årsrapport. Vinklingen er rettet mot finansmiljøet og rapporten er formulert på en nøktern og re-levant måte. Miljøinvesteringer og miljø-strategi, samt styringssystemer er fremstilt godt.

Norsk Hydro ASA

Norsk Hydro har tidligere hatt miljørapport integrert i årsrapporten, men publiserer miljørapporten nå som et separat dokument. Informasjonen er integrert med årsrapporten. Rapporten innledes med et godt og forpliktende brev fra generaldirektør Egil Myklebust. Rapporten anvender et språk og en oppbygning som viser at selskapet kjenner sin miljø-påvirkning. Det er god oversikt/ introduksjon i miljørapporten. Den er god på betingede forpliktelser. Årsrapporten har to sider om miljøforhold. Omtale av PVC- problematikken og miljørapporter fra enkelte produksjonssteder (Årdal, Høyanger, Vik) savnes.

Elkem ASA

Elkem rapporterer i år med en syv siders miljørapportering i årsrapporten av god kvalitet, i tillegg til særdeles dekkende rapportering på produksjonsstedsnivå, med gode kryssreferanser. Miljøøkonomisk informa-sjon er god. Ressursbruk, avfallsdisponering, inspeksjoner og samfunnskontakt er først fyldig informert om i produksjonsteds­rapportene, men da er den også komplett og bedre enn andre selskap.

Norske Shell AS

Selskapet som er 100% eid av Shell Overseas Holding i London har tidligere rapportert med en separat miljørapport. I år er miljørapporten integrert i årsrapporten. Rapporten for 1998 er en utvikling i positiv retning for Shell Norge. Miljøstyring og –ledelse er godt beskrevet. God rapportering om avsetninger til fjerning av installasjoner i Nordsjøen og god EMAS-rapport fra Draugen. Tidsserier over fem år er bra. Shell International har offentliggjort to rapporter med imponerende åpenhet.

Konkurransen i denne næringskategorien var ytterst skarp. Juryen kom etter lengre diskusjon frem til at Norske Skogindustrier ASA er kategorivinner for industriselskaper også i år.

TRANSPORT OG KOMMUNIKASJON

For selskaper i transport og kommunikasjons­kategorien ønsker juryen å fremheve følgende selskaper:

• SAS
• NSB BA
• Telenor AS

SAS

SAS ble vinner av Miljørapportprisen 1995 og fortsetter å levere konsistent, og stadig bedre miljøinformasjon. SAS er det største selskapet i denne kategorien og miljøinformasjonen er svært omfattende. Miljørapporten gir meget detaljerte utslippsdata for fly- og bakkevirksomhet med grafiske tabeller som viser data for årene 1994 til 1998. 

Miljørapporten konsentrerer informasjonen til det som er av størst interesse for miljøinteresserte lesere mens ytterligere informasjon kan finnes i miljødelen av SAS' internettsider. Miljørapporten har en granskingserklæring fra eksternt konsulent­selskap. En tre siders artikkel om SAS og miljøet i passasjertidsskriftet Horisont setter selskapet i et miljømessig perspektiv. Denne viser blant annet utvikling av miljøindekser for flere år og betydningen av miljørelaterte avgifter og skatter, investeringer og kostnader.

NSB BA

Innledningsvis sier administrerende direktør at NSB ønsker å bli en "miljøvinner". Dette indikerer at selskapet fokuseres på miljøspørsmål og at ambisjonene er høye. Det gis en oppsummering av de viktige miljørelaterte hendelser og av NSBs miljøpolitikk. Det refereres til NSBs Agenda 21 og Strategisk miljøplan 1999-2000. God systematikk;  først en regnskapsdel og deretter en fyldig omtale av miljøarbeidet. Miljøregnskapet er gjennomgått og revidert av ekstern konsulent.

Telenor AS

Telenor Agenda 21 gir en god presentasjon av virksomhetens miljøstyringssystem og overordnede miljømål samt konkrete tiltak i overordnet miljøplan 1999-2001. Så vel Helse, miljø og sikkerhet (HMS) blir omtalt i så vel Styrets beretning som i miljørapporten.

Juryen er kommet til at miljørapporteringen fra NSB BA er best innen den nye kategorien Transport og Kommunikasjon.

Skipsfartsnæringen innen transportsektoren har det tidligere vært rettet kritikk mot når det gjelder mangelfull miljørapportering. Juryen ser det som gledelig at Rederiforbundet har tatt initiativ til å forbedre rapporteringen for bransjen, og ser særlig grunn til å fremheve enkelte foretak som retningsgivende:

• Wilhelm Wilhelmsen
• Leif Høegh & Co
• Klaveness

Juryen ser at det enda er et stykke frem før disse kan konkurrere mot de beste innen kategorien Transport og kommunikasjon, men oppfordrer foretakene til å fortsette arbeidet.

HANDEL OG SERVICE

Arbeidsgruppen delte inn kategorien handel og service i undergrupper for å ta hensyn til de meget forskjelligartete virksom­hetene:

• Handel
• Eiendom
• Finans
• Tjenesteyting

Innen disse fire gruppene foreligger det relativt få virksomheter og det utpeker seg lett bedrifter som bransjeledere. Det er likeså iøynefallende at andre virksomhetene innen varehandel, eiendom, finans og kommuner glimrer med fravær av miljørapportering.

Norges Kooperative Landsforening (NKL)

Foretaket har i flere år arbeidet aktivt med miljøspørsmål og har en god virksomhets­beskrivelse som setter aktivitetene i en mil-jømessig sammenheng. Miljørapporten opply-ser om miljøstrategi og -styringssystem i tillegg til miljøprosjekter, ressursbruk og avfall. Også når det gjelder kostnader og investeringer gir rapporten rimelig god informasjon.

Norsk Jern Eiendom (NJE) AS

Miljørapporten fra NJE er et gledelig unntak fra eiendomsbransjens passive forhold til miljørapportering, og omtaler de miljømessige  forhold innen en rekke områder på en utmerket måte. Selskapet behandler miljøinformasjonen om egen drift, leietagere og relaterte forhold på en god måte. Rapporten omhandler en rekke opplysninger om miljøforhold og går foran som et eksempel for eiendomsbransjen som for øvrig ikke har tatt initiativ til helhetlig miljørapportering.

Storebrand AS

Innen finanskategorien stiller Storebrand også i år alene med miljørapportering av en viss betydning, selv om det er en redusert miljørapport fra et mellomår. Storebrand har  flere miljøavhengige forsikringsprodukter og rapporterer hovedsakelig fra disse.

Juryen bemerker at de øvrige finansinstitusjoner innen bank og forsikring ikke ser ut til ville engasjere seg til tross for den potensielle påvirkning disse har gjennom kredittgivning, forsikring og investering.               

Bærum Kommune

Innen gruppen tjenesteyting stiller Bærum kommune i en særstilling med en godt gjen-nomarbeidet rapport som setter kommunens aktiviteter i et godt miljømessig perspektiv.

Juryen har for kategorien Handel og Service kommet til den klare avgjørelse at NKLs miljørapportering er best. Bedriftens miljøtiltak og –rapportering er enestående innen vare-handel, som må sies å være en av de viktigste partene for å få gjennomslag for et markedsdrevet miljøvern. NKLs miljøinnsats tjener som et lysende eksempel for resten av bransjen.

Juryen er videre kommet til at

Miljørapporteringsprisen for regnskapsåret

1998 skal tilfalle

Forbrukersamvirket   NKL

Juryen begrunner dette med at NKL har lykkes i å utgi en rapport der alle relevante forhold dekkes, samtidig med at selskapet også går utenfor de miljøinitiativ som har vært vanlig å rapportere om innen næringslivet hittil.

Miljørapporter fra produksjonssteder

Også det overveldende antall av miljørapporter som kommer fra produksjonssteder har hatt en jevn forbedring. Fortsatt savner juryen  informasjon miljøinvesteringer, -kostnader og - -inntekter, og spesielt om den regnskapsmessig behandlingen. En del miljørapporter inkluderer arbeids­miljørelatert informasjon og om materiell sikkerhet (branner mv.). Juryen anser dette som et pluss.

Under denne prisen ønsker juryen å trekke frem følgende produksjonssteder:

Norske Skog, Skogn

Norske Skog, Skogn’s beskrivelse  av virksomheten, miljøstrategien og miljøstyrings­systemene er gode i likhet med gjennomgangen av ressursforbruket, utslippene, generering og håndtering av avfall knyttet til produksjonsprosessene. Rapporten utgjør et godt pedagogisk materiale. Bedriften har også redegjort godt for inspeksjoner fra SFT. Rapporten kommer svært høyt på tilrettelegging, med tiltalende oppsett – ikke for mange effekter – er godt leselig, om enn noe lang.

Olivin as, Åheim

Olivin’s rapport gir en grei oversikt over miljøeffektene ved bedriftens virksomhets-beskrivelse. Den er kortfattet og dekker det man forventer. Miljørapporten, som  tar utgangspunkt i identifiserte miljøaspekter, har en detaljeringsgrad som gjør den  tillitsvekkende og.

OSO as, Hokksund

OSOs miljørapport er etter juryens oppfatning av et passende omfang for allmennheten, og betydelig bedre enn tidligere år. Virksomheten er en av de første EMAS-registrerte i Norge, og har eliminert de fleste miljøpåvirkninger gjennom frivillige miljøtiltak. Eksempler er firmabiler med gassdrift, sykler stilles til disposisjon for ansatte, innsamlingsordning for utrangerte varmtvanns­tanker, dvs. ”Product Stewardship” i praksis. Virksomhetsbeskrivelsen er god og dekkende. Miljøledelsessystemet er omfattende. Oppsettet av ressursforbruk og avfallsdispo-nering er bra. Bedriften legger dessuten frem et regnskap i tidsserie over HMS-kostnader som er vesentlig bedre enn de aller fleste.

Øye Smelteverk

Miljørapporten for vitner om åpenhet, også om kvikksølvproblematikken som det ble satt søkelyset på i sommer. Rapporten dekker alle spørsmål i kriteriesettet på åpen grei måte. Oversiktstegningen er pedagogisk og lettoppfattelig. Rapporten er også holdt i et omfang som gjør den til overkommelig lesning for allmennheten. Økonomisk oversikt er den beste av alle.

Salten Verk

Elkem ASA har alltid imponert med mange gode miljørapporter fra produksjonssteder,  hvorav den fra Salten i år vel kanskje er den beste. Virksomhetsbeskrivelsen er god og avsnittet om klima og natur er et positivt tillegg. Oversikten over industrianlegget er informativt, sammen med tidsserier på utslipp. 

Fundia Bygg,  Rana

Miljørapporten dekker alle kriteriene godt – også de regnskapssmessige. Rapporten redegjør også for god kontakt med allmennheten og har flere typer miljøinformasjon. Miljøsertifisering etter ISO 14001 danner grunnlag for god oversikt, men er kanskje også årsak til at miljørapporten er i lengste laget for at allmennheten skal lese den.

Elkem Mangan PEA, Porsgrunn

Miljørapporten for 1998 fra bedriften er en vesentlig forbedring fra tidligere år. Rapporten har en smakfull utforming som inviterer til lesing. Den dekker alle kriterier godt, selv om den regnskapsmessig rapportering kan forbedres mht. kostnader

Norsk Leca as, Rælingen

På tross av kortfattet tekst tilfredsstiller rapporten alle kriterier for prisvurdering. Regnskapsmessig behandling er dekkende, også de kostnadsmessige sider. Kort og konsis informasjon gjør at rapporten trolig har en større leserkrets enn de fleste.

Bjølvefossen AS, Ålvik

Bedriften vant fjorårets Produksjonssteds­rapport. Årets rapport er også god, men kan  ikke vise til samme betydelig fremgang slik mange andre.

Tyri AS, Krøderen

Tyri er en bedrift med få ansatte. Ikke desto mindre leverer denne bedriften en imponerende. Tidsseriene i ressursbruken er meget bra, og utslipp oppgis på en god måte. Ressurskostnadene er oppgitt per tonn vare. Dette er en alternativ måte som er bra – men tidsserier mangler

Juryen ønsker også å fremheve noen bransjer med virksomheter, som på tross av ytterst få ansatte årevist utgir miljørapporter av god kvalitet. Dette gjelder planteskoler, renserier og oppdrettsanlegg.

Vinner av prisen for beste mil-jørapport fra et produksjonssted:

Juryen vurderer at den tradisjonsrike produsenten av varmtvannsberedere,

OSO as i Hokksund

utenfor Drammen, har utgitt en miljørapport for 1998 som informerer best om  alle sider ved virsomhetens miljøhensyn, inklusive kostnader i forbindelse med helse-miljø-sikkerhet. Rapporten bærer preg av at den kommer fra en bedrift med sertifisert miljøstyringssystem EMAS, med vedtatt miljøpolicy, miljøforbedringsmål og –program. Gjennom en årrekke har bedriften systematisk og på frivillig basis satset på miljøtiltak internt i produksjonen, for de ansatte og ved produktene, noe som i parentes bemerket har ført til at det er få miljøproblemer igjen å rapportere om. Rapporten er utformet i et format og har et omfang som gjør den lesevennlig og informativ for et bredt publikum.