Kurs/arrangementer             Tjenester            Materiell           Eksempler           English          Om GRIP          Kontakt           Begreper  
 

-------------------
Også relevant:

Formålet med prisene

Formålet med prisene er å inspirere og stimulere norske virksomheter til miljørapportering. Prisen gis for virksomhetenes rapportering av miljøforhold og ikke for virksomhetens reelle miljøstatus. Hovedvekten i vurderingen er lagt på virksomhetenes rapportering i årsrapportene for 1997, eller i separat miljørapport i forbindelse med årsrapporteringen, samt produksjonstedsrapporter for helse, miljø og sikkerhet (HMS). Det er for miljørapportprisen i første rekke lagt vekt på forhold som kan påvirke foretakets tillit, forretningsrisiko eller finansielle stilling. For produksjonsstedsprisen har redegjørelse for virksomhetens ressursbruk, miljøpåvirkning og miljøytelse blitt tillagt stor vekt.

Initiativet

En pris for beste miljørapportering vil forventningvis påvirke foretak og andre aktører til å fokusere på sammenhenger mellom miljøytelse og finansiell ytelse. Dette var grunnlaget for at Norske Finansanalytikeres Forening (NFF), Norske Siviløkonomers Forening (NSF), Norges Statsautoriserte Revisorers Forening (NSRF), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og GRIP senter – stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk (GRIP senter) gikk sammen om å etablere miljørapportprisene.

Juryen har bestått av tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen, formann, Terje Grønn, generalsekretær i NSRF, Tron Kleivane, spesialrådgiver i NHO, Trygve K. Norman, miljødirektør i Plastdivisjonen i Dyno Industrier ASA, Martin Standley, direktør GRIP senter og Torkild Varran, leder av forvaltningsområdet i Kreditkassen.

Til å forestå utvelgelsen av miljørapporter som juryen har bedømt for miljørapportprisen, har juryen som i fjor hatt bistand av en faggruppe bestående av Harald Brandsås, NSRF, Cato Isene Stoll, NSF, Bjørn Sveen, NHO, og Sigve Aasebø, GRIP senter. For evaluering for produksjonsstedsprisen er det opprettet en separat faggruppe hvor de samme medlemmer fra NHO, NSF og NSRF samt Arve Thendrup fra Norsk Akkreditering deltok. Handelshøyskolen BI har bistått med analyse og evaluering av miljørapporter for begge prisene under ledelse av professor T. Flemming Ruud.

Miljøforhold er et sentralt tema i den pågående samfunnsdebatt og kan bli det i enda høyere grad enn hittil. Det er for lengst akseptert av de fleste at lokale og regionale miljøproblemer har vesentlig betydning for vår livskvalitet. Stadig flere erkjenner også at det er en betydelig risiko for at globale forurensninger og reduksjon av artsmangfold kan få katastrofale følger for hele menneskeheten. Det er derfor nødvendig å se beslutninger på både makro- og mikronivå i sammenheng med virkninger på miljøet.

Denne bevisstheten gjelder ikke bare det i seg selv å betrakte miljøforhold. I dag er det også en klar sammenheng mellom miljøeffektivitet og konkurranseevne, og forskjellige interessegrupper som investorer, långivere, kunder, leverandører og forsikringsforetak etterspør miljøinformasjon som "input" i deres beslutningsmodeller. Krav til helhet og sammenlignbarhet i informasjonen fordrer at foretakene har systemer som identifiserer, måler og rapporterer såvel miljømessige risiki som forretningsmuligheter. Forbedret innovasjonsevne og kostnadsbesparelser kan nås for foretak som svarer på denne utfordringen.

Utviklingen av miljøbevissthet er imidlertid ikke utelukkende et markedsfenomen. I Norge såvel som internasjonalt er det tatt en rekke initiativ for å bedre informasjonen. Aksjelov, regnskapslov og børsforskrifter i tillegg til krav om virksomheters internkontroll regulerer rapportering om miljøforhold. Dessuten har frivillig rapportering av helse, miljø og sikkerhet bidratt til å utvikle praksis. Foregangsbedrifter har også innarbeidet miljøarbeid og miljørapportering direkte i sine mål og strategier, og informasjon om miljøkonsekvenser, herunder latente miljøforpliktelser og miljøkostnader, er grunnleggende for foretakenes verdivurdering.

Miljørapportering er fremdeles i startfasen, og det foreligger få retningslinjer for hvordan miljørapportering best og mest effektivt bør foretas. Dette innebærer at innhold, opplysninger, detaljnivå og presentasjonsform for begge typer rapporter varierer betydelig. Det faglige arbeidet med prisene er også ment å gi innspill til en standardisering av miljørapportering - et arbeid som er igangsatt, og som kan bidra til øket sammenlignbarhet om miljøarbeid mellom virksomheter og bransjer.

Innsamling av rapporter og deltagelse

Som sekretariat for årets priser har NSRF forestått innsamling av rapporter for vurdering. 386 foretak og produksjonssteder mottok invitasjon til å delta i konkurransen. I tillegg oppfordret NHO sine medlemsbedrifter i periodiske miljøsirkulærer til å utarbeide miljørapporter, delta i konkurransene om prisene og sende et eksemplar av rapportene til NHO. Alle separate miljørapporter fra foretak og produksjonssteder tilsendt til NHO ble derfor betraktet som påmeldinger. Totalt kom det inn 98 rapporter – hvorav 32 rapporter på Miljørapportprisen og 66 på Produksjonsstedsprisen.

I invitasjonen ble angitt at rapportene for begge priser evalueres etter følgende hovedkriterier:

1. Virksomhetsbeskrivelse

Beskrive virksomheten i en miljømessig sammenheng inkl. transport. Nevne vesentlige miljøproblem/påvirkning.

2. Miljøstrategi og –styringssystem

Gjengi virksomhetens miljøpolitikk (for eksempel som fastlagt i MIA, EMAS, ISO 14001), miljøforbedringsmål (evt. ved bruk av EPI) og miljøledelsessystem med ansvarsfordeling.

3. Integrert rapportering

Beskrive miljøkrav, tiltak, effekter og økonomiske konsekvenser slik at sammenhengen blir klar Hvis miljørapporten ikke er en integrert del av årsberetningen, må det henvises i årsberetningen til separat miljørapport(er).

4. Ressursbruk

Opplyse om vesentlige innsatsfaktorer – spesielt energi og råvarer – og om foretatte og planlagte innkjøpsendringer eller innsparingstiltak med henblikk på miljøhensyn.

5. Utslipp

Informere om vesentlige utslipp (avløp, røyk/lukt, avfall, støy) og om foretatte og planlagte tiltak (derunder beredskap) for å redusere vesentlige miljøbelastninger.

6. Avfallsbehandling

Opplyse om typer og mengder generert avfall inkl. spesialavfall, og om hvordan disse håndteres – spesielt kildesortering, gjenbruk og gjenvinning.

7. Produktene

Omtale om det for bedriftens produkter og tjenester er gjennomført konsekvens- eller livssyklusanalyse, om noen av produktene vurderes miljømerket (for eksempel "Svanen"), og om bedriften har opprettet/deltar/betaler til returordning for uttjente produkter.

8. Inspeksjoner og lovforhold

Informere om resultat av miljørevisjoner og myndighetskontroll samt evt. overtredelse av miljølovgivning/utslippstillatelse.

9. Regnskapsmessig behandling

Opplyse om historiske og fremtidige utgifter/innsparinger ved miljøhensyn, derunder gebyrer og avgifter. Forklare hvordan kostnadstallene er fremkommet.

10. Kontakt med allmennheten

Omtale samarbeid/kontakt med ansatte, myndigheter, miljøorganisasjoner, leverandører, kunder eller lignende vedrørende bedring av miljøforhold.

 

Vurdering av rapportene – Miljørapportprisen

Årets Vinner: Norske Skog

Årets vinner av Miljørapportprisen er et selskap som ut fra store miljøutfordringer i mange år har arbeidet systematisk med miljøforbedringer og utvikling av systemer for miljøledelse.

Juryen mener at miljørapporteringen fra dette selskapet for regnskapsåret 1997 markerer seg som grundig og helhetlig, og at det på et lettlest og vel organisert vis redegjøres for miljøforhold ved konsernets produksjonssteder både i inn- og utland. Vinneren presenterer en pedagogisk god rapport som ikke drukner leseren i detaljer eller volum.

Norske Skogs Miljørapport for 1997 har scoret gjennomgående høyt i forhold til samtlige kriterier som juryen har vektlagt i årets vurdering. Særlig godt har Norske Skog redegjort for strategi og ledelsessystem og ressursbruk, samtidig som rapporteringen er godt integrert også i selve den finansielle årsrapporten.

En ønskelig forbedring i Norske Skogs fremtidige miljørapportering vil være bedre rapportering om regnskapsmessig behandling av miljøforhold.

Hederlig omtale (i alfabetisk rekkefølge):

HÅG. Selskapet har igjen levert en bemerkelsesverdig enkel og troverdig miljørapportering. Rapporten er ledig i formen, samtidig som den dekker virksomheten godt, og gir nødvendige kvantitative opplysninger. Det er god sammenheng mellom tall fra år til år, og det gis oversikt over forbruksfaktorer per produksjonsenhet. HÅGs miljørapport scorer forholdsmessig særlig høyt når det gjelder opplysninger om utslipp, samt strategi og miljøledelsessystem. Juryen ser for øvrig at HÅG i rapporten omtaler forhold rundt transport, noe juryen etterlyste i den forrige rapporten. HÅG rapporterer om miljøforhold på en strategisk og integrert måte. Det vises at miljøhensyn er implementert i alle deler av foretaket, og at det fokuseres på produktenes livssyklus. HÅGs måte å rapportere på bør tjene til inspirasjon også for andre bedrifter der miljøproblemstillingene ikke nødvendigvis er påtrengende i omfang eller karakter.

Norsk Avfallshåndtering (NOAH). Rapporten er en EMAS-redegjørelse fra en bedrift som har stor allmenn interesse. Det er interessant å observere at en slik type rapport kan komme såpass langt opp i totalkonkurransen. NOAHs miljøredegjørelse er et gjennomarbeidet dokument som på en ryddig og oversiktlig måte orienterer om bedriftens miljøutfordringer og oppnådde mål. Rapporten har scoret bra på informasjon om strategi og miljøledelsessystem, ressursbruk, samt at den er pedagogisk god. Juryen observerer at NOAHs rapport i likhet med de fleste EMAS-redegjørelser mangler opplysninger om regnskapsmessig behandling av miljøforhold.

Norsk Hydro. Norsk Hydros miljørapport for 1997 er pedagogisk og gir en konsentrert og god oversikt over konsernets miljøutfordringer og de mål som er oppnådd. Det er lagt vekt på grafikk og kvantitative oppstillinger, noe som gir rapporten et lettfattelig og leservennlig preg. Norsk Hydros miljørapport har i tillegg scoret bra når det gjelder redegjørelse for strategi og ledelsessystem, samt regnskapsmessig behandling av miljøforhold. Det er positivt at rapporten er verifisert av ekstern revisor.

SAS. Miljørapporten fra SAS vant i 1996, og ligger i år igjen i øverste tetskikt. Rapporten er rent overveldende i sin detaljrikdom og bredde – nesten så overveldende at det går ut over tilgjengeligheten. SAS scorer jevnt over meget høyt, og særlig i forhold til rapporteringen av strategi og ledelsessystem, ressursbruk, utslipp, avfallsbehandling og regnskapsmessig behandling. Rapporten gir meget god oversikt over alle faktorer som kan tenkes å ha miljøpåvirkning og viser dessuten at miljøhensyn er godt innarbeidet i SAS` organisasjon. SAS` miljørapport er fullt på høyde med det som leveres av miljørapportering innen luftfarten internasjonalt. Juryen merker seg for øvrig at SAS har innført en total miljøindikator som en ny referanse for selskapets miljøarbeid.

Statoil. I likhet med tidligere år har Statoil også i år utgitt en miljørapportering av høy kvalitet. Juryen legger merke til den distinkte adskillelsen av kvalitativ og kvantitativ informasjon. Dette gir leseren et valg, og rapporten fremstår som leservennlig og pedagogisk god. Statoil gir god informasjon om utslipp, ressursbruk og om miljørelaterte investeringer og driftskostnader. Juryen har vurdert rapporten til tross for at Statoil ikke selv har påmeldt rapporten til konkurransen.

Storebrand. Det er en spesiell glede for juryen å kunne gi hederlig omtale til en rapport innen bransjen bank/finans/forsikring. Storebrands "Miljøstatus 1997" demonstrerer en positiv utvikling. Juryen mener at Storebrands rapport er meget god, men ville ønske å se at selskapet problematiserer sin rolle og sitt samfunnsansvar gjennom de økonomiske interessante sidene i selskapets forvaltnings- og forsikringsvirksomhet. Storebrands rapport scorer høyt med gode beskrivelser av strategi- og ledelsessystem, samarbeid med interessegrupper og pedagogisk tilretteleggelse. Juryen merker seg for øvrig at det redegjøres for store og interessante miljørelaterte ambisjoner for fremtiden.

Telenor. Juryen har merket seg Telenors rapport som en meget god nykommer i miljørapporteringssammenheng. Juryen er imponert over at rapporten redegjør for miljøforhold i videste forstand, blant annet ved at den går inn på forhold vedrørende plassering av installasjoner og telemaster. Juryen legger videre merke til at Telenor har definert 21 miljøindikatorer som vil gjøre det meningsfylt og interessant å følge utviklingen i selskapet i kommende år. Rapporten er pedagogisk god. Juryen savner imidlertid en redegjørelse for regnskapsmessig behandling av miljøforhold.

Sammenlignet med tidligere år er kvaliteten og informasjonsinnholdet i miljørapporter fra produksjonssteder tydelig bedret, noe som ikke bare det økende antall norske EMAS-bedrifter har æren for, men også etablering av Miljørapportprisene.

Årets Vinner: Bjølvefossen

Bjølvefossen ferrosilosium smelteverk tilhører Elkem-konsernet og ligger i Ålvik kommune ved Hardangerfjorden.

Miljørapporten fra Bjølvefossen utmerker seg ved å være åpen og oversiktlig, men likevel dekkende i beskrivelsen av de vesentligste miljøforhold i 1997. Informasjonen gjør det mulig å sammenligne miljøprestasjonene med andre smelteverk. I tillegg til å være kortfattet i tekst gir den en grafisk og tallmessig beskrivelse av utviklingen av alle vesentlige miljøspørsmål ved bedriften. Dessuten er det i et lettfattelig flyteskjema over det som skjer ved bedriften vist det som har betydning for miljøforhold. De grafiske kurvene over utviklingen av utslipp etc. over mange år gir et inntrykk av at miljøforhold i lang tid har vært prioritert ved verket. Bjølvefossen er bl.a. kjent for å være det første norske smelteverket som satset på energigjenvinning fra smelteprosessen.

Miljørapporten redegjør også for helse og sikkerhetsforhold. Juryen savner opplysninger om miljøeffekter ved transport og virksomhetens planer når det gjelder innføring av miljøledelsessystem

Hederlig omtale: (I alfabetisk rekkefølge)

Elkem Mangan PEA. Ferromangan smelteverket i Porsgrunn har utarbeidet en miljørapport som utmerker seg ved å være skrevet i et lettfattelig språk. Den er åpen og kortfattet uten unødig ordflom, men likevel dekkende for det vesentlige når det gjelder miljøforhold. Den grafiske billedlegningen er smakfull og relevant for bedriften. Av rapporten fremgår klart og nøkternt at bedriften har oppnådd imponerende utslippsreduksjoner de senere årene. Dessuten at det gjøres en stor innsats for avfalls- og energiutnyttelse. I tillegg rapporteres om Helse og Sikkerhetsforhold.

Selv om juryen vektlegger det kortfattede og klare i rapporten kunne den ha vunnet på å gi noe mer informasjon om miljøbelastning fra transport og bedre spesifisering av miljøkostnader og fremtidige miljøforbedringstiltak, herunder innføring av miljøstyringssystemer.

Elkem Salten. Ferrosilisium smelteverket i Sørfold kommune har skrevet en rapport etter en velprøvd lest som bedriften også tidligere har fått hederlig omtale for. Juryen får det inntrykk at Salten Verks mangeårige satsing på miljørapportering har bidratt til et meget godt forhold til nabolag og lokalsamfunn. Åpent og greit er det redegjort for alle vesentlige miljø- og energigjenvinningsforhold. Et oversiktsbilde over verket angir tydelig hvor det forskjellige utslippene kan skje. Rapporten inneholder også informasjon om Helse og Sikkerhetsspørsmål. Tallangivelsen av råvare-, energi- og utslippsdata gjør det mulig å sammenligne verkets miljøprestasjon med konkurrerende industri. Opplysninger om miljøbelastning fra transport savnes også fra denne bedriften. Spesifiseringen av HMS-mål for 1998 er vesentlig bedre enn gjennomsnittet, men juryen skulle gjerne sett flere tallfestede mål for miljø, bl.a. vedr. innføring av miljøstyring.

Hydro Porsgrunn Industripark. Hydros industrikompleks på Herøya er av betydelige dimensjoner. Miljøutfordringene er tilsvarende store. Oversiktsbildet over Herøya i miljørapporten gir et klart inntrykk av det. Likevel har Hydros Industripark i Porsgrunn forsøkt å beskrive alle vesentlige miljøforhold i en klar og kortfattet miljørapport, som riktignok mangler oversikt over miljøutviklingen over tid.

Opplysninger om miljøkostnader mangler, likeså spesifiserte forbedringsmål, og miljøbelastninger fra transport og produkter. På tross av komprimert rapport har HIP likevel klart å informere om forhold svært mange andre har sløyfet – beredskapsopplegg og areal, og en klar invitasjon til å ta kontakt for mer informasjon.

Maarud. Maaruds potetchipsfabrikk på Disenå i Sør-Odal, var en av de aller første norske bedrifter som oppnådde EMAS-registrering. Miljørapporten for 1997 bekrefter også at bedriften har et godt grep om miljøstyringen. Mye er gjort og omfattende miljøutfordringer omtales. Blant annet kommer rapporten inn på det som i dag fremstår som oversette miljøutfordringer som transport og plastavfall. Rapporten har en klar inndeling og beskrivelse av de vesentligste miljøforhold. I tillegg informeres om Helse- og Sikkerhetsforhold. Rapporten er kanskje noe ordrik i enkelte avsnitt og inneholder noe informasjon som kunne ha vært gitt på en mer lettfattelig måte

Norske Skogs Hurum Papirfabrikk. Hurum Papirfabrikk er en av de første, norske EMAS-registrerte virksomheter, noe miljørapporten bærer preg av når det gjelder å legge vekt på å dekke de vesentlige miljøforhold. Rapporten er kortfattet og innbyr til lesing gjennom god billedlegging. Noen steder har dessverre informasjonen gått tapt på grunn av enkeltheten f. eks. i enkelte grafiske fremstillinger. Tross knapphet i tekst omtaler Hurums miljørapport i større grad enn gjennomsnittet miljøforhold til råstoffleverandører, kunder, naboer og besøkende – en viktig utvikling for å se helheten i miljøarbeidet. Rapporten dekker også Helse og Sikkerhet.

Norske Skog Skogn. Selskapet er en av de ledende innen industrien i arbeidet med å innføre miljøstyringssystemene EMAS og ISO 14001. Miljørapporten for 1997, som også er en EMAS miljøredegjørelse, bærer preg av dette. Alle miljø- og beslektede forhold synes å være godt dekket i rapporten og juryen har funnet lite å sette fingeren på. Rapportens sideantall er imidlertid blitt noe i overkant av det som antas å være fordøyelig. Leseverdigheten har muligens også blitt noe lidende. Kanskje bruk av grafikk ville gjøre rapporten mer komprimert. Totalt sett en miljørapport som er vinneren av fjorårets produksjonsstedsrapport verdig.

Peterson Linerboard i Moss. Peterson Linerboard i Moss innehar Norges EMAS-registrering nr. 1. Miljøredegjørelsen for 1997 dekker godt alle miljø- og ressursrelevante forhold – miljøpolicy, råvarer, bærekraftighetsvurderinger, utslipp, avfallshåndtering, økonomiske konsekvenser etc. I tillegg rapporteres Helse og Sikkerhetsforhold. Rapporten utmerker seg med åpenhet og dessuten en leservennlig layout, noe som gjør at 20 sider ikke virker for mye for den interesserte leser.

Westnofa Industrier i Åndalsnes. Bedriften oppnådde EMAS-registrering ved utgangen av 1997 og utga i den forbindelse en komplett miljøredegjørelse inklusive Helse og Sikkerhet. Årets miljørapport er en kortversjon for perioden mellom de komplette miljøredegjørelsene og begrenser seg til opplysninger om utslipp-, avfallsreduksjon og råstofforbruk, sett i forhold til miljømål som er satt, samt om eventuelle vesentlige endringer. Rapporten inneholder ikke opplysninger om bedriften, produksjonen, miljøpolicy etc – da dette er opplysninger som ligger fast. Samlet sett gir bedriftens miljørapportering, med smakfull lokal design, meget god informasjon om miljøforholdene ved bedriften, som for øvrig må kalles minimale i den store sammenheng.

Trender innenfor de enkelte sektorer

Som i fjor er det industrien som utmerker seg med omfattende og fyldig rapportering om miljøforhold.

Industri. Det er fortsatt industrien som er kommet lengst med miljørapportering. Enkelte foretak innen andre sektorer kjemper imidlertid sammen med de beste innen industri,

For industrien imøteser juryen en utvikling innen områder som opprydding av forurensning i grunnen og tilhørende økonomiske avsetninger. Da Statoil ønsket å selge noen tomter som var potensielt forurensede tidligere i sommer, ble det store oppslag i media. Det burde ikke komme som noen overraskelse. Industrien har et ansvar for å rydde opp i "gamle synder" og vise de finansielle aktørene de reelle kostnadene forbundet med dette.

Shipping. I betraktning av juryens tidligere kommentarer om miljørapportering blant shippingforetak, håpet juryen på et noe høyere nivå på rapporteringen fra denne sektoren i år. Vi har notert at Norges Rederiforbund har lagt ned en betydelig innsats for å hjelpe foretak med miljørapportering. Dette har ført til at enkelte har forbedret seg, men det er langt igjen til de beste innen andre sektorer. Leif Höegh & co. ASA har tatt inn to sider i årsrapporten. Vi kunne imidlertid ønske at disse sidene tok for seg miljøpåvirkning av selskapet som en helhet, og ikke bare for ett av selskapene i konsernet: Höegh Fleet Services AS. Bergesen skriver i sin årsberetning at de arbeider for å publisere miljøinformasjon neste år. Juryen ser frem til å lese den.

Landtransport. Veitrafikk står for en betydelig del av forurensningen i Norge. Det er flere tusen personer som av den grunn har en luftkvalitet som er dårligere enn anbefalingene fra forurensningsmyndighetene i Norge. Veitrafikken har vært regulert med tanke på å redusere miljøbelastningene i en rekke år, og næringen mener den er utsatt for konkurransevridende reguleringer. Det er derfor med undring juryen konstaterer at miljørapporteringen fra sektoren er meget svak.

Lufttransport. SAS er den desidert fremste på miljørapportering fra foretak innen lufttransport.

Bank/finans/forsikring. Denne næringen er sterkt underrepresentert blant de vurdere rapportene. Det er bare Strorebrand som leverer fra seg en god rapport. Selskapet har nå utgitt sin andre miljørapport. Den skiller seg meget klart fra rapporteringen til andre foretak innen samme sektor. Juryen kunne ønske at rapportene fulgte regnskapsåret, slik at rapporten kan utgis samtidig med årsrapporten, og med et sammenfallende tidsperspektiv. Bransjen for øvrig synes ikke å ha utviklet miljørapportering i særlig grad siden 1997, hvilket synes underlig gitt de store påvirkningsmulighetene bransjen har gjennom kredittgivning, investeringer og forsikring.

Handel. I denne kategorien er Hakon og NKL vurdert. NKL har i noen tid brukt sin innkjøpsmakt til å innarbeide miljømessige kriterier i forhold til leverandører (eksempelvis ved emballasje). Hakon har i den senere tid utviklet sitt miljøengasjement i samme renting.

Eiendom. Grovt regnet forårsaker bygge- og eiendomsbransjen 40% av noen sentrale miljøpåvirkninger: Omkring 40 prosent av alle materialer går til bransjen. 40% av energibruken går til bygging og drift av bygninger. 40% av avfall til deponi kommer fra bransjen. 40% av totale CO2-utslipp er knyttet til bransjen.

Med en bransje som har slik stor miljøpåvirkning synes juryen det er på sin plass med miljøinformasjon fra bransjens aktører. Vi kan ikke se at det finnes miljøinformasjon av god kvalitet per i dag, men ser frem til å vurdere bransjens bidrag ved neste prisutdeling.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Oslo Børs, 10. september 1998