Kurs/arrangementer             Tjenester            Materiell           Eksempler           English          Om GRIP          Kontakt           Begreper  
 

-------------------
Også relevant:

Miljøforhold er et sentralt tema i den pågående samfunnsdebatt og kan bli det i enda høyere grad enn hittil. Det er for lengst akseptert av de fleste at lokale og regionale miljøproblemer har vesentlig betydning for vår livskvalitet. Stadig flere erkjenner også at det er en betydelig risiko for at globale forurensninger og reduksjon av artsmangfold kan få katastrofale følger for hele menneskeheten. Det er derfor nødvendig å se beslutninger på både makro- og mikronivå i sammenheng med virkninger på miljøet.

Denne bevisstheten gjelder ikke bare det i seg selv å betrakte miljøforhold. I dag er det også en klar sammenheng mellom miljøeffektivitet og konkurranseevne, og forskjellige interessegrupper som investorer, långivere, kunder, leverandører og forsikringsforetak etterspør miljøinformasjon som "input" i deres beslutningsmodeller. Krav til helhet og sammenlignbarhet i informasjonen fordrer at foretakene har systemer som identifiserer, måler og rapporterer såvel miljømessige risiki som forretningsmuligheter. Forbedret innovasjonsevne og kostnadsbesparelser kan nås for foretak som svarer på denne utfordringen.

Utviklingen av miljøbevissthet er imidlertid ikke utelukkende et markedsfenomen. I Norge såvel som internasjonalt er en rekke initiativ lansert for å bedre informasjonen. Aksjelov, regnskapslov og børsforskrifter i tillegg til krav om virksomheters internkontroll regulerer rapportering om miljøforhold. Dessuten har frivillig rapportering av helse, miljø og sikkerhet bidratt til å utvikle praksis. Foregangsbedrifter har også innarbeidet miljøarbeid og miljørapportering direkte i sine mål og strategier, og informasjon om miljøkonsekvenser, herunder latente miljøforpliktelser og miljøkostnader, er grunnleggende for foretakenes verdivurdering.

En pris for beste miljørapportering vil forventningvis påvirke foretak og andre aktører til å fokusere på sammenhenger mellom miljøytelse og finansiell ytelse. Dette var grunnlaget for at Norske Finansanalytikeres Forening (NFF), Norske Siviløkonomers Forening (NSF), Norges Statsautoriserte Revisorers Forening (NSRF), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og GRIP senter – stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk (GRIP senter) gikk sammen om å etablere miljørapportprisen som kan gå til børsnoterte og andre foretak av stor allmenn interesse.

Samarbeidsutvalget for prisene vedtok våren 1997 at det for rapporteringsåret 1996 skal deles ut to priser for beste miljørapportering. Ovennevnte pris (miljørapportprisen) skal som i fjor gis for beste miljørapportering i foretakets årsrapport, eventuelt i separat miljørapport. Den andre prisen (produksjonsstedsprisen) gis for første gang i år for beste miljørapport fra et bestemt produksjonssted.

Formålet med prisene er å inspirere og stimulere norske virksomheter til miljørapportering. Prisen gis for virksomhetenes rapportering av miljøforhold og ikke for virksomhetens reelle miljøstatus. Hovedvekten i vurderingen er lagt på virksomhetenes rapportering i årsrapportene for 1996, eller i separat miljørapport i forbindelse med årsrapporteringen, samt produksjonstedsrapporter for helse, miljø og sikkerhet (HMS). Det er for miljørapportprisen i første rekke lagt vekt på forhold som kan påvirke foretakets tillit, forretningsrisiko eller finansielle stilling. For produksjonsstedsprisen har redegjørelse for virksomhetens ressursbruk, miljøpåvirkning og miljøytelse blitt tillagt stor vekt.

Miljørapportering er fremdeles i startfasen, og det foreligger få retningslinjer for hvordan miljørapportering best og mest effektivt bør foretas. Dette innebærer at innhold, opplysninger, detaljnivå og presentasjonsform for begge typer rapporter varierer betydelig. Det faglige arbeidet med en slik pris er også ment å gi innspill til en standardisering av miljørapportering - et arbeid som er igangsatt, og som kan bidra til øket sammenlignbarhet om miljøarbeid mellom virksomheter og bransjer.

Juryen har bestått av fylkesmann Kåre Willoch, formann, Terje Grønn, generalsekretær i NSRF, Tron Kleivane, spesialrådgiver i NHO, Trygve K. Norman, miljødirektør i Plastdivisjonen i Dyno Industrier ASA, Martin Standley, direktør GRIP senter og Torkild Varran, leder av forvaltningsområdet i Kreditkassen.

Til å forestå utvelgelsen av miljørapporter som juryen har bedømt for miljørapportprisen, har juryen som i fjor hatt bistand av en faggruppe bestående av Harald Brandsås, NSRF, Cato Isene Stoll, NSF, Bjørn Sveen, NHO, og Sigve Aasebø, GRIP senter. For evaluering for produksjonsstedsprisen ble det opprettet en separat faggruppe hvor de samme medlemmer fra NHO, NSF og NSRF samt Arve Thendrup fra Norsk Akkreditering deltok. Handelshøyskolen BI har bistått med analyse og evaluering av miljørapporter for begge prisene under ledelse av professor T. Flemming Ruud.

Som sekretariat foresto NHO innsamling av rapporter for vurdering. Tre hundre og sytti foretak og produksjonssteder mottok invitasjon til å delta i konkurransen. I tillegg oppfordret NHO sine medlemsbedrifter i periodiske miljøsirkulærer til å utarbeide miljørapporter, delta i konkurransene om prisene og sende et eksemplar av rapportene til NHO. Alle separate miljørapporter fra foretak og produksjonssteder tilsendt til NHO er derfor å betrakte som påmeldinger.

Totalt ble tilskrevet og mottatt for gjennomgang:

Interessen for deltagelse til prisene synes å ha tiltatt for miljørapporteringsprisen fra i fjor til i år, og en responsrate i underkant av halvparten anses å være tilfredsstillende. Et forhold av betydning er at mange produksjonsstedsrapporter blir publisert relativt sent, og rapporter for 1996 er derfor mottatt av sekretariatet helt frem til september. Sen utarbeidelse medfører at de har lavere grad av aktualitet enn tidligere publiserte rapporter, og virksomhetene oppfordres derfor til å utarbeide rapportene tidligere.

I invitasjonen ble angitt at rapportene for begge priser evalueres etter de fire følgende hovedgrupper av kriterier:

I: Foretakets / produksjonsstedets helhetlige presentasjon av sine miljøforhold

• Overordnet miljøpolicy med konkrete målsettinger og prioriteringer sett i forhold til rammebetingelser og bransjerisiko generelt
• Ledelsens engasjement og oppfølgingssystemer
• Miljørapporteringens vekt i den totale årsrapportering

II: Faktiske opplysninger

• Data
• Historisk utvikling
• Foretakets bidrag til langsiktig bærekraftig utvikling
• Ekstern gjennomgang og kontroll av systemer og oppnådde resultater

III: Regnskapsmessig behandling

• Prinsipper og kriterier for kostnadsføring, balanseføring og periodisering av miljøutgifter og -forpliktelser
• Miljøinvesteringer og kostnader, historisk og forventet
• Betalte miljøavgifter / skatter, mottatte offentlig tilskudd til miljøtiltak
• Behandling i årsberetningen

IV: Utfyllende informasjon

• Evaluering av produktportefølje i et livsløpsperspektiv
• Miljøinformasjon og åpenhet mot allmenheten
• Øvrig utfyllende informasjon om foretakets miljøforhold

Siden de to prisene retter seg mot henholdsvis foretak og produksjonssteder, er hovedkriteriegruppene tillagt forskjellig vekt for de to prisene. For henholdsvis miljørapportprisen og produksjonsstedsprisen er de fire gruppene tillagt respektive vekter:

HOVEDKRITERIER VEKTER

Som det fremgår legges det eksempelvis betydelig høyere vekt på faktiske opplysninger for produksjonsstedsprisen. Dette er naturlig ut fra et perspektiv om at det er slik informasjon som brukere av slike rapporter trolig legger størst vekt på. Tilsvarende legges høyere vekt på regnskapsmessig informasjon for miljørapportprisen ut fra synspunktet at finansmarkedene fokuserer mer på slik informasjon. Disse metodene er imidlertid kun retningsgivende og for de endelige vurderinger har juryen lagt til grunn samlede, skjønnsmessige vurderinger av virksomhetenes miljørapportering. Mer om dette nedenfor under vurdering av rapportene for henholdsvis miljørapportprisen (pkt. 3) og produksjonsstedsprisen (pkt. 4), herunder utvikling og eksempler på god praksis.

3. Vurdering av rapportene – Miljørapportprisen

I: Helhetlig presentasjon av miljøforhold

Miljøforhold bør i dagens foregangsvirksomheter fremgå av foretakenes mål og strategier og settes inn i et helhetlig perspektiv i foretaket. Miljøpolitiske uttalelser er således viktige for å rette aktivitetene mot de problemstillinger virksomheten ønsker å prioritere. Et eksempel på et selskap som har klart å omtale konsernets totale miljøarbeid på et integrert vis og satt det i sammenheng, er Kværner. Juryen ser det som meget positivt at Kværner har formådd å gjøre dette, ikke minst siden konsernet er engasjert i mangeartet drift i mange land. Argumenter om at slik helhetlig rapportering ikke praktisk lar seg gjennomføre for større foretak, er derved besvart. Andre foretak som scorer høyt innen denne hovedgruppen er Norsk Hydro, HÅG, Norske Skog, SAS og Statoil.

II: Faktiske opplysninger

Kvaliteten på informasjonen om forbruk av innsatsfaktorer, utslipp og etterlevelse av lover og regler varierer. Kun enkelte rapporter gir utfyllende, lettfattelige oversikter over de miljømessige forhold. Miljøkonsekvenser og risikovurderinger er generelt svakt dekket selv om utviklingen for enkeltforetak er positiv. Planlagte aktiviteter for å redusere miljøbelastningen utover pålagte krav, beskrives for majoriteten av foretakene nokså sparsomt. Positive unntak fra dette er blant annet HÅG, SAS og Statoil.

III: Regnskapsmessig behandling

Av de fire hovedkriterieområdene er det regnskapsmessig behandling som kommer svakest ut for de fleste miljørapporter. Regnskapsmessig rapportering av forpliktelser, investeringer og utgifter knyttet til miljøforhold er ikke tilstrekkelig dekket. Det noteres imidlertid en viss bedring i rapporteringen fra i fjor, og dette kan blant annet skyldes at Norsk RegnskapsStiftelse i fjor publiserte et diskusjonsnotat om miljøkostnader. Dette er bare delvis tatt hensyn til i de fleste av rapportene hvilket også kan skyldes at notatet kom sent høsten 1996, og at det derfor var for kort tid til innarbeidelse i rapportene. Juryen ser frem mot neste års utvikling på dette området. Kværner har imidlertid hatt en vesentlig forbedring av den regnskapsmessige behandling og utmerker seg med den beste behandling av regnskapsmessige opplysninger, selv om heller ikke Kværner nådde høyere opp enn ca. halvparten av oppnåelig score på området. For øvrig virker regnskapsmessig rapportering ikke særlig høyt prioritert, og de fleste foretak har mye å hente i forbedringer innen dette området.

IV: Utfyllende informasjon

For effektivt å kommunisere virksomhetenes arbeid med miljøforhold til brukerne er det av betydning at rapportene er oversiktlige med forståelig statistikk og kvantitative opplysninger. Dette bidrar til samarbeid mellom foretakene og forbrukere, myndigheter, kunder, leverandører, nærings- og miljøorganisasjoner. Passende bruk av bilder og grafikk bidrar til forståelse og lesevennlighet, men bør ikke overskygge substansen i rapportene. Praksis varierer her også, men blant annet Norske Skog, SAS og Statoil scorer høyt på dette området.

3.2. Status innen den enkelte sektor

Som i fjor er det industrien som utmerker seg med omfattende og fyldig rapportering om miljøforhold. Juryen har ikke observert noen merkbar utvikling i bransjene finans, transport og handel.

• Industri Som nevnt ovenfor er det industrien som har kommet lengst og har den beste miljørapporteringen. Allikevel noterer juryen at mengde og kvalitet på rapporteringen varierer sterkt såvel mellom bransjer som foretak. Dette er ikke uventet siden behovet for rapportering er vesentlig forskjellig, og det kan være krevende å få belyst alle forhold. Juryen finner det positivt at mange større foretak utgir en separat miljørapport. En ulempe ved en slik praksis kan imidlertid være at informasjonen ikke blir integrert i årsrapportene og ikke ses i sammenheng med denne. Ved henvendelse til to større foretak om å få tilsendt årsregnskapsinformasjon fikk man ikke medsendt miljørapporten, og dette er uheldig. Generelt kan sies at såvel enkeltforetak som bransjer viser fremgang i miljørapportering siden i fjor.
• Transport kan hensiktsmessig deles i land-, sjø- og luftbasert transport. For de to første kategoriene er det sendt inn svært få rapporter, og ingen nådde opp blant de som ble evaluert med vurderingsmalen. Juryen noterer seg imidlertid at NSB markerer seg i miljørapporteringarbeidet. I betraktning av juryens kommentarer om shipping i fjor finner faggruppen det svært beklagelig at det er liten fremgang å spore innen bransjen. Innen luftbasert transport er både Braathens SAFE og SAS representert med gode rapporter. Førstnevnte er betydelig forbedret fra i fjor, men har imidlertid rom for forbedringer. Luftfarten internasjonalt kan gi indikasjoner på områder med potensiale for ytterligere informasjon. British Airways vier eksempelvis stor oppmerksomhet til forsinkelser, dødtid og ledige passasjerseter, som også medfører miljøbelastning. Videre omtales betydning av turismens miljøpåvirkning samt selskapets innsats for å bevare og utplassere truede dyrearter.
• Bank / finans er sterkt underrepresentert blant de vurderte. Bransjen synes ikke å ha utviklet miljørapporteringen i særlig grad siden 1996, hvilket synes underlig gitt de store påvirkningsmuligheter for miljøforhold bransjen har gjennom kredittgiving og –prising. Et eksempel på god rapportering som omtaler slike forhold er fortsatt National Westminster Bank Plc i England.
• Handel I denne kategori er Hakon og NKL vurdert. NKL har i noen tid brukt sin styrke ved å innarbeide miljømessige kriterier ved innkjøpsforhandlinger (eksempelvis vedr emballasje), og Hakon har i den senere tid utviklet sitt miljøarbeid i samme retning.
• Annet Utviklingen i andre sektorer er sporadisk, men enkelte foretak har gjort forsøk på å publisere informasjon om miljømessige forhold, f.eks. Telenor.

Som nevnt innledningsvis gis prisen for god rapporteringspraksis og innebærer ikke en vurdering av de miljømessige virkninger fra foretakets virksomhet eller foretakets bestrebelser på å forbedre disse. I motsetning til i fjor hvor ett selskap fremstod som klart best, er det i år flere kandidater i tetskiktet for miljørapportprisen. Dette er gledelig og tas som en indikasjon på at seriøse foretak tar miljøarbeid og miljørapportering på alvor.

Etter en samlet vurdering mener juryen at HÅGs miljørapportering er årets vinner av miljørapportprisen. HÅG har integrert miljørapporteringen i selskapets årsrapport på en utmerket måte og oppnår derved å kommunisere foretakets satsing på miljøarbeid til brukerne av årsrapporten. På fire sider beskriver HÅG på en meget god måte de vesentlige miljøaspekter av foretakets virksomhet. Juryen noterer også at HÅG i flere år har satset sterkt på miljørapportering. Selskapets størrelse tatt i betraktning er miljøinnsatsen spesielt gledelig å notere. Et område med fortsatt rom for forbedring er at HÅG mangler omtale av konsekvenser av transport av råvarer og ferdigvarer. Samtidig kan bemerkes at foretaket ganske klart har færre miljøproblemer enn for eksempel store industrikonserner. Det bør kunne være en spire til inspirasjon for andre foretak at også mellomstore virksomheter med færre og mindre tradisjonelle problemområder kan nå til topps.

I alfabetisk rekkefølge nevnes for øvrig følgende meget gode miljørapporter:

• Kværner har laget en god grafisk rapport med relevant tallmateriale av høy kvalitet. Juryen finner det imponerende å utgi en rapport for dette store og mangeartede antall foretak på en oversiktlig måte og med meget gode kvantitative oppstillinger. Konsernet har desssuten forbedret sine regnskapsmessige opplysninger betydelig fra fjorårets rapport. Totalt sett rangerer Kværners miljørapport i øverste tetskikt.
• Norsk Hydro var blant de første som arbeidet helhetlig og seriøst med miljørapportering i Norge. Juryen observerer imidlertid at konsernets rapportering i dag preges av å være mer gjennomsnittlig i forhold til de øvrige i tetskiktet. Rapporten mangler tallmateriale som bør forventes presentert. Videre mangler for eksempel omtale av oljevirksomhetens plass i miljøsammenheng, og arbeidet med gasskraftverk er ikke omtalt.
• Norske Skog har utarbeidet en god rapport, men juryen mener at det ikke er nok fokus på de mer problematiske områder. Foretaket har også en relativt enkel industristruktur hvor det burde være gitt mer tallmateriale. Positivt teller at konsernet har verifikasjon av rapporten.
• SAS vant prisen i fjor, og SAS har også i år en særdeles god rapport. Konsernet omtaler i årets rapport blant annet mål for miljøaktivitetene. Det synes som om luftfarten internasjonalt sett har kommet langt i miljørapportering.
• Statoil er også i tetskiktet, og det er positivt at rapporten er verifisert. Juryen finner det imidlertid uheldig at foretaket ikke omtaler oljeindustriens hovedproblem, klimapåvirkningen, herunder at arbeidet med gasskraftverk ikke omtales. En del indikatorer er kvantifisert, men dataene er vanskelige å sammenligne med tidligere år.

I: Helhetlig presentasjon av miljøforhold

Selv om et anseelig antall miljørapporter av relativt høy kvalitet fra produksjonssteder har vært utgitt over en årrekke, har EMAS-godkjenning eller sertifisering etter ISO standardene ført til vesentlig forbedring av miljøinformasjonen. Dette er ikke unaturlig siden flere av vurderingsspørsmålene er hentet fra disse miljøstyringsordningene. Fokus på bedriftens vesentlige miljøforhold er grunnleggende for målrettet miljøforbedringsarbeid.

Produksjonsstedene får gjennomgående noe lavere score for helhetlig presentasjon enn de foretak som er vurdert for miljørapportprisen. Dette kan henge sammen med at policybeslutninger tas på konsernnivå, og at slike forhold inntas i mindre grad i produksjonsstedsrapporter. Juryen bemerker imidlertid at det også i produksjonsstedsrapporter er ønskelig å se sammenheng til foretakenes helhetlige miljøarbeid og mål. Hederlige unntak finnes hos Fundia Bygg, Rana, Gyproc, Maarud, Norcem Brevik og Statoil Mongstad, som gir fyldige og gode beskrivelser av disse forhold.

II: Faktiske opplysninger

Dette er som nevnt den viktigste hovedgruppen for produksjonsstedsprisen med svært høy vekt. Det er derfor gledelig at flere bedrifter oppnår høy score med utmerket rapportering av ressursbruk, utslipp til luft og vann og andre miljøaspekter. Juryen fremhever Bjølvefossen, Borealis, Maarud og Norske Skog, Skogn, som alle har meget omfattende beskrivelser.

III: Regnskapsmessige opplysninger

Som for miljørapporteringsprisen er dette det svakeste område med et klart rom for forbedringer for samtlige bedrifter innen produksjonsstedsprisen. Juryen anser det som oppsiktsvekkende at flertallet av produksjonsstedene ikke oppnår poeng i denne gruppen. Til bedriftenes forsvar kan anføres at miljøkostnader i dag er en integrert del av andre driftskostnader, og at det er nærmest umulig å vurdere hvilken andel som direkte vedrører det ytre miljø. Juryen savner konkrete opplysninger om forurenset grunn, latente forpliktelser for å rydde opp og planlagt energiforbruk og ser frem til å se en utvikling på dette området.

IV: Utfyllende informasjon

Rapporteringspraksis for virksomhetene i produksjonsstedsprisen var her gjennomgående noe svakere enn de under miljørapportprisen selv om de fleste kommer rimelig godt ut av vurderingen. Dette kan ha sammenheng med at bedriftene på konsernnivå har større ressurser å sette inn for å lage en utfyllende og pedagogisk fremstilling av resultatene. Juryen bemerker likevel at dette er et område med forbedringspotensiale. Samtlige i tetskiktet samt bedriften Tyri ved Krøderen og Norsk Hydro Porgrunn og Rafsnes bemerker seg her.

Det er stort sett miljørapporter fra industriproduksjonssteder som er vurdert for produksjonsstedsprisen. Dette er forståelig, da det er industrien – og da særlig den forurensende – som lenge har fokusert på miljørapportering. EMAS programmet har i betydelig grad bidratt til forbedring av miljørapporter. Noe av hensikten med EMAS er at miljøprestasjonsindikatorer (EPIs) skal utvikles slik at produsenter innen samme bransje kan sammenlignes (f.eks. energiforbruk eller avfallsgenerering pr. produsert enhet). For enkelte bransjer blir dette allerede praktisert, men det gjenstår betydelig utviklings- og standardiseringsarbeid før EPI blir normgivende. Juryen ser frem til at også andre bransjer i større grad tar virksomhetenes miljøpåvirkning og derfor også miljørapportering mer seriøst. De fleste virksomheter har en oppgave å gjøre her.

Som nevnt innledningsvis gis prisen for god rapporteringspraksis og innebærer ikke en vurdering av de miljømessige virkninger fra foretakets virksomhet eller foretakets bestrebelser på å forbedre disse.

Etter en samlet vurdering mener juryen at miljørapporteringen fra Norske Skogs produksjonssted Skogn er årets beste. Rapporten beskriver alle miljøforhold på en grundig og fyldestgjørende måte. Da dette er en EMAS-miljøredegjørelse, dekker den også godt energi- og ressursbruk samt miljømessige sider av transport av råvarer og ferdigprodukter. Tatt i betraktning at dette er en stor bedrift med kompliserte prosesser, er det også prisverdig at rapporten er holdt på et overkommelig sideantall. Rapporten utmerker seg også med åpenhet og lettfattelig språkbruk. Forbedringspotensiale finnes imidlertid i presentasjonsform, og rapporten ville ha tjent på å benytte grafiske fremstillinger i stedet for tabeller.

For produksjonsstedsprisen mener juryen at følgende miljørapporter for produksjonssted i alfabetisk rekkefølge fortjener hederlig omtale for god rapportering:

• Elkem, Salten ferrolegeringssverk, er det eneste av de fem høyest rangerte produksjonssteder som ikke er EMAS-godkjent. Rapporten gir en konsentrert, men oversiktlig beskrivelse av virksomheten, miljøutfordringenee og ressursbruken. I tillegg inneholder rapporten informasjon om helse- og sikkerhetsforhold ved produksjonsstedet. Elkem har en rekke smelteverk, og miljørapportene fra flere av disse produksjonsstedene har i flere år utmerket seg med høy kvalitet. I fjor ble Elkem Salten vurdert av NHO som produksjonsstedet med den beste miljørapport.
• Gyproc AS. Gipsplatefabrikken i Fredrikstad ble godkjent i EMAS-registeret i sommer og har utgitt en veldekkende rapport over miljø-og ressursforhold med effektiv bruk av grafiske fremstillinger. Bedriftens forbedringsmål kommer godt frem, men økonomiske og regnskapsmessige opplysninger i forbindelse med miljøinnsatsen savnes.
• Norcem, Brevik, blir EMAS-godkjent i disse dager og utmerker seg med en presentasjonsmessig og pedagogisk smakfull rapport som i tillegg til miljø- og ressursforhold også dekker helse- og sikkerhetsforhold. I den hensikt å gjøre rapporten mer attraktiv å lese beskrives også lokale turstier og blomsterarter, uten derved å forstyrre informasjonen for den seriøse rapportleser. Det nasjonale forbrenningsanlegget for spesialavfall vil bli etablert i tilknytning til Brevik-anlegget, og rapporten redegjør også for forbrenning av spesialavfall i sementovnen.
• Norske Skog, Hurum Papirfabrikk, er også EMAS-registrert. Rapporten er prisverdig enkel, pedagogisk og lettlest og var blant finalekandidatene til årets pris. I tillegg til å beskrive miljøforhold og ressursforbruken gir rapporten en kortfattet oversikt over helse- og sikkerhetsforholdene. Å kombinere helse, miljø og sikkerhet i en rapport til allmenheten har vært trenden i Norge de siste fem år.

Som tidligere nevnt blir dessverre svært mange av virksomhetenes miljørapporter utgitt for sent på året til at de kan gjøres gjenstand for en grundig vurdering i forbindelse med miljøprisene. Juryen setter også spørsmål ved nytten av miljørapporter som utgis så lenge etter perioden de gjelder for.

Det er juryens og arbeidsgruppenes oppfatning at miljørapportering viser en positiv utvikling, og at et økende antall virksomheter tar miljørapportering seriøst. Det er imidlertid stor forskjell på bransjene, og mens utviklingen er positiv i industri og til dels handel, gjenstår det fremdeles mye å ønske med hensyn til miljørapporteringen i eksempelvis finansnæringen, eiendomsforvaltning samt land- og sjøtransport.

Miljørapportprisen er rettet mot brukerne av årsrapporten og skal ses i sammenheng med foretakenes finansrapportering. Åpenhet i forhold til lokalsamfunn og de berørte naboer er viktige forhold ved miljørapportering fra produksjonssteder. I denne sammenheng er et sentralt spørsmål hvordan miljøinformasjonen blir distribuert. Et godt eksempel på integrert behandling er HÅG hvor miljøinformasjonen utgjør en del av årsrapporten, og som derved blir distribuert til alle lesere av årsrapporten. Her er sammenhengene lette å forstå. En integrert behandling kan imidlertid også være en ulempe ved at omfanget normalt blir mer begrenset enn i separate rapporter. Større konsern publiserer ofte separate miljørapporter, og dette viser engasjement og forpliktelse til problemkomplekset. Et relevant spørsmål er distribusjon og kommunikasjon, og arbeidsgruppene har selv erfaring for at miljørapporten ikke alltid blir medsendt ved forespørsel om årsrapporten. Dette virker mot sin hensikt.

Et tilbakevendende spørsmål er hvilken og hvor mye informasjon som skal medtas. Her kan det ikke gis et sjablonmessig svar, men foretakenes bransje og størrelse, samt produksjonsprosessers kompleksitet angir føringer for dette. Et videre eksempel er transportens påvirkning på ytre miljø. Juryen noterer med glede at livsløpstankegang er i ferd med å få rotfeste, selv om de fleste foretak fremdeles har utviklet konseptet i begrenset grad. God miljørapportering i fremtiden vil betinge at virksomheten i større grad vektlegger de kritiske eller vesentlige forhold, samt baseres på å se produktenes miljøpåvirkning fra vugge til grav, eller sogar til vugge på ny.

For første gang i år utgis to priser, og det er foretatt en avgrensning mot miljørapportprisen. Produksjonsstedsprisen legger avgjørende vekt på hovedkriteriet "Faktiske opplysninger", og det legges betydelig mindre vekt på "Regnskapsmessig behandling". Et viktig forhold som EMAS-registrering fører med seg, er at disse industriområdene har fått gjennomført en grundig og uavhengig verifisering av de dataene som inngår i rapportene. EMAS ordningen vil i løpet av et par års tid trolig bli utvidet til også å gjelde servicenæringer og offentlig virksomhet. Såvel EMAS- registrering som ISO 14001-sertifisering vil også bli brukt mer aktivt i markedsføring av virksomheter og produkter.

EMAS programmet og ISO 14001 har bidratt vesentlig til utvikling og nåværende struktur for rapportene. En konsekvens av dette er at oppbyggingen av rapportene er relativt like. En annen konsekvens er at øket fokus på kvantitative opplysninger setter lesere bedre i stand til å vurdere hvorvidt virksomhetens miljøpresentasjoner faktisk er gjenstand for kontinuerlige forbedringsprosesser. Dette gir en klar fordel ved at rapportene lettere er sammenlignbare, mens en ulempe vil kunne være at ensartethet kan virke noe ensformig. Det er en layoutmessig og pedagogisk utfordring å utforme miljørapporter for virksomheter som ikke endrer seg så mye. En mulighet er å ta inn årlige spesialtemaer. Et annet forhold er at en redegjørelse som er bundet inn mot et produksjonssted, er relevant for visse brukere, men mindre for andre. Nøkkelord her er at det bør finnes kryssreferanse inn mot årsrapport, og at distribusjon av rapporten til rette mottagere er viktig.

Avslutningsvis viser årets evaluering også at vurderingsprossesen fortsatt må gjøres til gjenstand for utvikling i tråd med den utvikling som skjer i rapporteringpraksis såvel nasjonalt som internasjonalt. Juryen ser frem til fortsatte kvalitetsforbedringer i miljørapporter for både foretak og produksjonssteder.

 

F:\NETUSER\AS\DATA\WINWORD\MILJOJUR.DOC

Oslo Børs, 30. september 1997