Hjelp
dine hjelpere - dyrk uten sprøyting!
Disse insektene er nyttige - ta vare på dem! Lær dem å
kjenne både som voksne og som larver. Bekjemp ikke larvene av ren uvitenhet! |
 |
Marihøne
De voksne billene med svarte prikker spiser bladlus.
Larvene setter enda flere til livs. De er gråblå og har gule flekker på
første og fjerde ledd på bakkroppen. Eggene er gule og legges i kolonier på
planter med bladlus. Marihøner kan kjøpes fra spesialfirmaer, se mer informasjon
for å vite hvor. |
Gulløye
Dette vakre insektet med glassklare vinger med nettmønster
lever av bladlus. Det samme gjør larvene, «bladlusløvene», som er løvegule med
brune tegninger. Eggene legges på bladene der de sitter enkeltvis på tynne «stilker». |
 |
|
 |
Blomsterfluer
Mange tar feil av blomsterfluer og veps. Begge har gul
kropp med svarte tegninger. Blomsterfluene står ofte stille i lufta over en blomst. De
lever av pollen og nektar og er ufarlige. Larvene lever av bladlus, de er fluelarver, uten
bein, langstrakte, fargen er gulaktige eller grønn. |
| Snylteveps |
| Disse vepsene legger egg i andre
insekter, som larvene spiser opp innenfra. Noen arter små snylteveps kan kjøpes, se mer informasjon for å vite hvor, og settes ut i
veksthus og hagestuer mot kvitfly (veksthusmellus). |
|
 |
Løpebiller
Både voksne og larver lever av andre insekter og snegler. Dessverre tar de også
meitemark. Det finnes mange arter i størrelse fra noen millimeter til to cm. |
Kortvinger
(Rovbiller)
Disse billene lever blant annet av rov, men deres rolle i en økologisk sammenheng er ikke
godt kjent. Vi vet at larver av noen arter snylter på pupper av kål- og løkflue. |

|
|
|
 |
Teger
Mange tegearter gjør skade på nytteplanter, men nebbtegen gjør nytte ved å suge ut
bladlus og spinnmidd med sin sugesnabel. Rovteger går løs på større
skadedyr, f.eks. sommerfugllarver og fluelarver. |
| Småfugl Insektetende småfugl jakter ustoppelig på føde og bidrar på den
måten til å holde bestanden av skadeinsekter nede. Heng opp fuglekasser til
svarthvit fluesnapper, grå fluesnapper, meiser og hold ikke hagen for ryddig. Da kan
rødstrupe, mange sangere og andre finne reirplasser i hagen i høyt gras, under
røtter, i en vedstabel og lignende steder. |
 |
|
| Piggsvin |
| Disse dyrene trives også best
hvis hagen har mange skjuleplasser. Fôring lokker dem til hagen, men la dem bare få mat
som de tåler. Unngå melk, gi dem heller vann og eventuelt tørrfor til katt bløtt ut i
litt vann. |
|
 |
Frosk
og padder
Disse dyrene er amfibier, dvs. at de lever første delen av
sitt liv i ferskvann og går deretter på land og lever av insekter og smådyr som snegler
o.a. Lager vi en dam i hagen, kan amfibiene bruke dem til formeringen, slik at det blir
flere av dem i hagen. De liker seg der det er skyggefullt og fuktig, som i høyt
gras og i skyggefulle plantinger med store blad ved bakken. Alle amfibier i Norge er
fredet. |
Spissmus
Denne grådige lille insekteteren spiser sin egen vekt hver
dag av biller, mark og andre smådyr. Det går nok med både nyttedyr og skadedyr når
spissmusa er ute på rov. |
 |
Edderkopper |
Firfisle |
| Det er blitt hevdet at disse
rovdyrene tar livet av flere insekter med sine gripekjever og gift enn alle fugler gjør
tilsammen, Fangstnettene til edderkoppene er vakre innslag i hagen når tåkedråper
tegner dem opp en høstdag, men skjebnesvangre for insekter som havner i dem. |
Snegler står på
spiseseddelen til denne miniatyrøglen, sammen med meitemark og insekter. |
Rovmidd |
| Disse middene angriper spinnmidd i
veksthuset og gir oss større sjanse til å lykkes med agurk og melon. De kan kjøpes fra
spesialfirmaer, se mer informasjon for å
vite hvor. |