Spørsmål - Kjøp av budtjenester: Vi forbereder en anbudsforespørsel på budtjenester i løpet av våren. Det dreier seg i all hovedsak om bilbudtjenester innenfor kommunens egne grenser. Hvilke muligheter har vi til å stille miljøkrav til leverandørens bilpark? Kan det for eksempel stilles krav til bensinforbruk, utslipp og bruk av piggfrie dekk? Er det mulig å kreve at leverandør benytter elbiler?

Svar: Det er fullt mulig å stille krav til hvordan en transporttjeneste skal utføres. Dette betyr at dere har frihet til å spesifisere/kreve at leverandøren skal bruke elbil til å utføre tjenesten så fremt det ikke er diskriminerende. I dette tilfellet må det antas at alle budfirmaene det er snakk om har like muligheter til å anskaffe en elbil for å utføre tjenestene. Det er også mulig å stille krav til det materiellet som tjenesten skal utføres med, som for eksempel drivstofforbruk, dekktype og utslipp som nevnt her. Dersom det virker begrensende på konkurransen å stille dette opp som absolutte krav, er det et alternativ å bruke kravene som tildelingskriterier. De leverandører som oppfyller kriteriene best totalt sett, vil da få uttelling på dette. Da må tildelingskriteriet ”økonomisk mest fordelaktig” benyttes.
 

Spørsmål - Hvordan unngå en dårlig leverandør: I forbindelse med bygging av en gang- og sykkelvei i fjor vinter tegnet vi kontrakt med et lokalt gravefirma basert på laveste pris. Etter at arbeidet var fullført ble det avdekket at leverandøren ulovlig hadde dumpet spillolje rett ut i naturen. Vi har liten lyst til å benytte denne leverandøren ved framtidige oppdrag. Hvordan kan vi formulere miljøkrav i framtidige anbudsforespørsler som gjør det mulig å unngå leverandører med en slik forhistorie, selv om de har lavest pris?

Svar: Først og fremst: Det er fullt lovlig å avvise tilbydere som har gjort seg skyldig i brudd på norsk miljølovgivning, selv om de ikke er dømt (det er mange grunner til at saker blir henlagt). Å dumpe spillolje (farlig avfall) i naturen er ulovlig. NHDs veileder slår på dette punktet fast følgende: Oppdragsgiver kan avvise deltagere som har gjort seg skyldig i ”alvorlige forsømmelser mot faglige eller etiske krav i vedkommende bransje” eller leverandører som ”ved rettskraftig dom er kjent skyldig i straffbare forhold som angår den yrkesmessige vandel”. Overtredelsen skal være dokumentert før oppdragsgiver kan avvise leverandøren.

Ved bygg- og anleggsoppdrag (og for så vidt en rekke andre tjenesteoppdrag) er det helt legitimt å kvalifisere leverandørene på bakgrunn av at de har orden på sine miljømessige forhold, enten det er kjemikaliehåndtering, håndtering av avfall, støynivå, hensyntagende til naboer eller sårbare naturområder eller andre forhold som er relevante for utførelsen av oppdraget. ISO 14001-sertifisering, EMAS-registrering eller ”annen dokumentasjon”, gjerne annen 3. parts verifisering, kan benyttes som dokumentasjonskrav.
 

Spørsmål - Svanemerking av papirprodukter: Vi har diskutert om det er mulig å kreve Svanemerking på papirprodukter (og eventuelt også andre produkter). Et par av kollegene mine hevder at det ikke er tillatt å kreve denne typen merking fordi det utelukker produsenter som ikke benytter Svanemerket, men som allikevel kan levere like gode produkter. Finnes det noen praksis eller retningslinjer vedrørende Svanemerking (og andre tilsvarende merkeordninger)?

Svar: Ja, veilederen ”Miljø og regelverket for offentlige anskaffelser” gir retningslinjer for bruk av Svanemerket i offentlige anskaffelser.

Det er riktig at det ikke er tillatt å kreve at et produkt skal være Svanemerket. Ved å kreve dette ber man indirekte om at de kriteriene Svanemerket baserer seg på, skal legges til grunn som produktets spesifikasjon. Det kan derfor være slik at produkter som oppfyller spesifikasjonskravene, men som ikke er merket med Svanemerket, ikke får anledning til å delta i konkurransen. Det er diskriminerende og derfor ikke tillatt. Men det er tillatt å bruke Svanemerket’s kriterier direkte i spesifikasjonen eller som ett eller flere tildelingskriterier. Lisens for Svanemerket kan i slike tilfeller benyttes som dokumentasjon på at kriteriene er oppfylt, men annen dokumentasjon må også godtas. Imidlertid er det mulig å kreve at produkter er Svanemerket når anskaffelsen er under 500.000,-.

Stiftelsen Miljømerking har utarbeidet en kort veiledning for hvordan Svanemerket kan brukes i innkjøp. Den heter Miljø på 1-2-3 og finnes på www.ecolabel.no under overskriften ”For innkjøpere” i venstremargen.
 

Spørsmål – Miljø i kvalifikasjonskravene: Kan miljøprofil og miljøhensyn benyttes i kvalifikasjonsvurderingene av en leverandør, eller må slike krav knyttes direkte til selve produktet og tjenesten vi etterspør? Vi opplever ganske ofte at produktene vi får tilbud på i og for seg innfrir de miljøkravene vi stiller, men at leverandørens generelle omdømme og miljøprofil gjerne er litt mer ”rufsete”.

Svar: Kvalifikasjonskrav behøver ikke å være knyttet til selve produktet eller tjenesten som etterspørres. Slike krav har som formål å sikre at de leverandørene som gir inn tilbud er egnet til å oppfylle kontrakten og skal derfor dreie seg om forhold ved leverandøren. Kvalifikasjonskrav skal i følge regelverket knyttes til leverandørens tekniske kvalifikasjoner, og finansielle og økonomiske stilling. Kravene må i tillegg være objektive og ikke-diskriminerende, og ha relevans for kontraktens formål. Dersom disse hovedreglene følges, kan miljø benyttes som kvalifikasjonskrav. For anskaffelser innen bygg og anlegg vil det være fullt mulig å bruke miljømessige forhold som håndtering av kjemikalier og avfall, sikkerhet på byggeplassen, miljøkompetanse hos utførende personell m.m. for kvalifikasjon av leverandør. ISO 14001-sertifisering eller EMAS-registrering kan benyttes som dokumentasjon.

Det er ikke tillatt å kvalifisere leverandører på bakgrunn av deres generelle miljøprofil. Dette er ikke et objektivt kriterium, siden det er mulig å legge mange ulike tolkninger og meninger til grunn for oppfyllelse. Men i tillegg til kvalifikasjonskrav gir §§ 8-12 og 15-12 i forskrift om offentlige anskaffelser adgang til avvisning på grunn av forhold ved leverandøren. Når det gjelder omdømme og ”rufsete” miljøprofil er det fullt mulig å avvise tilbydere som har gjort seg skyldig i brudd på norsk miljølovgivning, selv om de ikke er dømt (det er mange grunner til at saker blir henlagt). I veilederen ”Miljø og regelverket for offentlige anskaffelser” står det mer om dette.
 

Spørsmål – Miljø i kvalifikasjonskrav ved mindre anskaffelser: Selv om det etter hvert har kommet god hjelp til å stille miljøkrav ved innkjøp, synes jeg fortsatt at det kan være både vanskelig og tidkrevende, spesielt ved mindre anskaffelser hvor en også skal prøve å gjøre prosessen så enkel og rimelig som mulig. Er det mulig å knytte et enkelt, standardisert miljøkrav opp mot kvalifiseringen av leverandørene, tilsvarende kravet om skatte- og HMS-attest?

Svar: Kvalifikasjonskrav til leverandørene har som formål å sikre at tilbyderne er egnet til å oppfylle kontrakten og skal derfor dreie seg om forhold ved leverandørene. Kravene skal i tillegg være relevant for kontraktsgjenstanden. Disse to forutsetningene medfører at kvalifikasjonskravene som stilles vil måtte variere fra kjøp til kjøp.

Følgende er forslag til miljørelaterte kvalifikasjonskrav som kan benyttes, men som må tilpasses det enkelte kjøp.

KRAV	DOKUMENTASJON
Juridisk stilling Ved kjøp av varer og tjenester skal miljø og grunnleggende arbeidstakerrettigheter ivaretas:
1.       Det kreves at produksjonen/tjenesteproduksjonen er foregått/vil foregå i henhold til nasjonal miljølovgivning og nasjonale miljøforskrifter	ISO 14001-sertifikat, EMAS-registrering, Miljøfyrtårnsertifikat eller annen relevant dokumentasjon.
2.       Det kreves at produksjonen/tjenesteproduksjonen er foregått/vil foregå i henhold til nasjonal miljølovgivning og nasjonale miljøforskrifter
3.       Det kreves at det ikke er benyttet ozonnedbrytende kjemikalier i produksjonen/tjenesteproduksjonen (jf. Montrealprotokollen av 1987 med tilhørende endringer og justeringer)
4.       Det kreves for produksjonen/tjenesteproduksjonen at følgende ILO-konvensjoner er oppfylt; 1) Ingen former for tvangsarbeid, jf. ILO-konvensjon nr. 29 og 105, 2) Ingen former for barnearbeid, jf. ILO-konvensjon nr. 138 og 182, 3) Like muligheter og ikke-diskriminering, jf. ILO-konvensjon nr. 100 og 111, og 4) Rett til å organisere seg, jf. ILO-konvensjon nr. 87 og 98.	SA 8000-sertifikat eller annen 3. parts verifikasjon, eller beskrivelse av policy/Code of Conduct som referer til og/eller har tilsvarende innhold som ovenstående refererte kjernekonvensjoner og hvordan dette følges opp.
Teknisk og faglig kvalifikasjon Ved kjøp av tjenester som utøves på kjøpers områder:
1.       Det kreves at tjenesteleverandøren har rutiner for å ivareta miljøhensyn	ISO 14001-sertifikat, EMAS-registrering, Miljøfyrtårnsertifikat eller annen relevant dokumentasjon
2.       Det kreves at tjenesteleverandøren har rutiner for å ivareta arbeidsmiljøet	HMS-egenerklæring

Det er lett å se at de juridiske kravene ikke er særlig krevende i Norge, men i mange land kan krav om å følge nasjonale lover være et godt bidrag til nasjonsbygging.

For anskaffelser under 500.000 kroner (ekskl. mva) er det mulig å stille krav om at leverandøren skal ha et miljøledelsessystem, så framt reell konkurranse om kontrakten opprettholdes. I kap.8 i veilederen ”Miljø og regelverk for offentlige anskaffelser” fra NHD, står det mer om dette. Den er tilgjengelig i PDF-format på http://www.grip.no/Innkjop/Nedlastningsdokumenter/NHDs_miljoveileder.pdf