Begreper og lenker

Biosfæren (økosfæren): Samlebetegnelsen på alle vann-, land- og luftområder på jorda som er bebodd av levende organismer. Biosfæren omfatter også den nederste delen av atmosfæren.

Biotisk: Miljøforhold som er forårsaket av organismers aktivitet. Med biotiske faktorer menes miljøpåvirkninger på økosystemet som forårsakes av levende organismer, som f.eks. næringskonkurrenter eller parasitter. Motsetning: Abiotisk.

Biotop: Et område av en bestemt type definert av de organismene som typisk lever der (planter, dyr, mikroorganismer). 

BNP: Brutto nasjonalprodukt - omsetning av varer og tjenester i løpet av et år for hele landet.

Bra miljöval: Falken-symbolet er miljømerket til den svenske Naturskyddsföreningen. Merket er utbredt i den svenske dagligvarehandelen. Kriteriene for å få merket strammes inn når mange produsenter klarer kravene. Merket er trykt på varen, og finnes i Norge på noen importerte produkter. For mer informasjon, se www.snf.se.

Bromerte flammehemmere (BFH): En type organiske bromforbindelser som kan brukes i elektronikk, isolasjonsmaterialer og tekstiler. Enkelte er forbudt.

Bromforbindelser: Brom er et grunnstoff (halogen) som er bestanddel i en rekke  forbindelser, bl.a. bromerte flammehemmere og desinfeksjonsmidler.

Budsjettdisponeringsmyndighet: Myndighet til å foreta innkjøp av varer og tjenester innenfor rammen av disponible midler avsatt til formålet. Den som har budsjettdisponeringsmyndighet kan delegere bestillingsfullmakt til innkjøpsansvarlig eller bruker.

Bygg- og anleggsforskriften: Forskrift om gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XVI punkt 2 om tildeling av offentlige bygg- og anleggskontrakter. Forskriften er nå erstattet av forskrift om offentlige anskaffelser.

Byggeforskrift: Utfyllende bestemmelser på landsbasis til bygningsloven. Byggeforskriftene setter detaljerte krav til oppføring av nybygg og byggearbeider.

Bygge- og anleggsarbeid: Arbeider relatert til nyoppføring, rehabilitering, ombygning og vedlikehold av bygg og anlegg.

Bygge- og anleggskontrakt: Kontrakt som omhandler enten utførelse, eller både planlegging og utførelse av arbeider i forbindelse med bygg- og anleggsaktiviteter.

Byggetillatelse: Bygningsmyndighetenes godkjenning av byggemelding/ byggetillatelse. Det kan knyttes visse betingelser til byggetillatelsen.

Bæreevne: Kapasitet til å tåle påvirkning uten å gi målbare negative effekter.

Bærekraftig design: Utforming av bærekraftige produkter. Metoder for å tilstrebe bærekraftig design formidles gjennom økodesign.

Bærekraftig utvikling: En økonomisk og sosial utvikling der man sørger for å dekke de grunnleggende behov innenfor de rammer som naturen setter, uten å ødelegge for kommende generasjoners mulighet til å få dekket sine grunnleggende behov (jfr. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (1987)).

C

CE-merket: Produktmerkeordning for spesifikke produkttyper i EØS-området. Direktivet for CE-merking (93/68/EØF) gir reglene for slik merking. Produkttyper som er pålagt CE-merking kan ikke selges i EØS-området uten dette.

CEN: Se Europeisk Standard.

CENELEC: Se Europeisk Standard.

Cleaner production: Engelsk for renere produksjon.

CO2: Se karbondioksid.

CO2-ekvivalenter: Enhet for å sammenligne ulike klimagassers virkning på klima. Alle klimagasser normeres til karbondioksid - CO2. 

Corporate Social Responsibility (CSR):  
Corporate Social Responsibility (CSR) blir som oftest oversatt med virksomhetens samfunnsansvar, og viser hvordan virksomhetene arbeider for å gjøre driften mer bærekraftig. Økonomi, miljø og sosialt ansvar blir tillagt vekt. Se The Global Business Responsibility Ressource Centre.

CPA referansenummer: (Classification of Products by Activity) Referansenummer bestående av seks siffer, som viser til produktnomenklaturen utarbeidet av Den europeiske union (Rådsforordning 93/3696 EØF).

CPC referansenummer: (Central Product Classification) Referansenummer som viser til De forente nasjoners sentrale produktnomenklatur.

D

Dampsperre: Dampsperren monteres på den varme siden av isolasjonen i yttervegger og tak. Dampsperren skal sikre mot luftlekkasje, og hindre varm fuktig luft å trenge inn gjennom isolasjonen, noe som kan føre til fuktskader.

DDT (diklordifenyltrikloretan): Organisk klorforbindelse, brukt som insektmiddel, men er nå forbudt over det meste av verden.En farlig miljøgift (en av de 12 POP-ene). Se GRIP Kjemikalier.

Debio: Kontroll- og godkjenningsinstans for økologisk produksjon, foredling, omsetning og import i Norge. Begrepet "økologisk" er beskyttet, og varer kan bare omsettes som økologiske når produsenten har godkjenning fra Debio, som tildeler Ø-merket, frivillig merke for næringsmidler og produkter som er dyrket og bearbeidet i henhold til regler som sikrer minst mulig miljøbelastning. Se mer her.

Deklarasjon: Alle kjemiske stoffer og stoffblandinger som er merkepliktige etter "Merkeforskriften", og som produseres eller importeres i volum på 100 kg eller mer per år, skal deklareres til Produktregisteret. Les mer her.

Dematerialisering (i miljø/designsammenheng): Forskjellige måter å redusere bruken av inngående materialer i produkter; bl.a. ved å minske direkte materialbruk ved å redusere produktets størrelse og vekt, ved å gjøre et produkt flerfunksjonelt (to produkter i ett), eller ved å legge tilrette for flerbrukssystemer (flere bruker et produkt). Relaterte begreper: Immateriell design og funksjonsøkonomi.

Denitrifisering/ denitrifiserende bakterier: Se nitrogenets kretsløp. 

Deponering: Plassering av forskjellig typer materie på deponi. Tidligere vanligste avfallsbehandlingsmetode. I dag underlegges deponering strenge krav til avfallet, f.eks. skal avfallet på sikt være fritt for våtorganisk avfall. 

Deponi (fyllplass): En anvist plass der man lagrer avfall. Deponerer man totalt ubehandlet avfall, oppstår store problemer med f.eks. utlekking av forurensning til jord og dannelse av klimagasser. Derfor bør alt avfall behandles og stabiliseres før det deponeres.

Der Blaue Engel: Et tysk offisielt miljømerke som ble etablert etter ønske fra tyske myndigheter i 1978. Kravene som stilles for å få bruke merket er ikke like omfattende som f.eks. for Svanen og EU-blomsten. Ordningen er basert på livssyklusvurderinger, men i enkelte tilfeller er det bare en av produktets miljøegenskaper, som er relevant for det gjeldende produkt, som legges til grunn for tildelingen. Det er også et krav om at produktet skal ha god kvalitet og være minst like funksjonelt som andre konkurrerende produkter.

Desibel dB (A): Målenhet for lydnivå. Helserådet har lovfestet øvre grenser for lydnivå (støy) i boligområder.

Design: Utvikling og utforming av produkter og tjenester. Design betegner hele prosessen bak et produkt, fra idé- og konseptutvikling til produksjonsgrunnlag for ferdig løsning. Foruten estetikk er funksjonalitet, materialteknologi og ergonomi viktige aspekter i designprosessen.

Design for Environment (DfE): Engelsk for økodesign.

Design for resirkulering (Design for Recycling - DfR): Utforming av et produkt slik at det er best mulig egnet til resirkulering. Dette innebærer f.eks. at produktet er separerbart, at det innholder få og enkle deler laget av (material)gjenvinnbart materiale, eller at overflatebehandlingen ikke hindrer (material)gjenvinning.

Det grønne punktet: Opprinnelig tysk merkeordning som viser at leverandøren av produktet er med i en ordning for å resirkulere emballasje. De norske materialselskapene slutter seg nå til denne ordningen. Merket sier ingen ting om miljøprofilen til produktet.

Detaljspesifikasjon: En måte å spesifisere leveransen på, som beskriver i detalj det man ønsker å anskaffe. Detaljspesifikasjonen bør angi behov som skal dekkes, hovedsystemer, detaljsystemer, komponentdetaljer, bearbeidingsmetoder, materialvalg, formell kvalitetsprosedyre og tillatte underleverandører. Brukes når man ikke har kompetente totalleverandører, eller når man selv er i verifisert teknologisk front.

DfE (Design for Environment): Se økodesign.

Diffuse kilder: Forurensning stammer fra mange, spredte kilder, f.eks. utslipp fra biler og forbrukerprodukter. Motsatte av punktutslipp.

Dioksiner: Organiske klorforbindelser som hovedsaklig oppstår ved forbrenning. Meget giftige.

Direkte anskaffelse: Anskaffelse som skjer ved direkte henvendelse til en eller flere leverandører.

Direktiv: ”EU-lov” som ikke umiddelbart gjelder direkte i den enkelte medlemsstat/EØS-land. Direktiver er bindende for medlemsstatene og forplikter dem til å implementere og gjennomføre innholdet i direktivene i deres nasjonale rettssystem innen en gitt tidsfrist (se også forordning).

Diskontere: Metode for å beregne dagens pengeverdi av et fremtidig beløp eller en fremtidig pengestrøm. Brukes blant annet i nåverdimetoden.

Dispergeringsmiddel: Stoff som tilsettes kjemikalier for å sikre god spredning og finfordeling av stoffer i en løsning. Hindre at stoffer som vanligvis skiller seg, gjør det.

Downcycling: Betegnelsen på materialgjenvinning (resirkulering), der kvaliteten på materialet forringes for hver gang det resirkuleres. I praksis forringes kvaliteten på nesten alle materialer ved resirkulering, men poenget er at man bør forsøke å la materialene forbil i kretsløpet så lenge som mulig, mao. forhindre at downcycling'en "går for fort". Dette gjøres bl.a. ved å resirkulere så rene fraksjoner som mulig. 

Drivhuseffekt: I atmosfæren skjer det en effekt tilsvarende det vi ser i vanlige drivhus: I stedet for glass sørger et gass-sjikt, som består av såkalte "drivhusgasser", for at den innfallende (kortbølgede) solstrålingen kommer ned til jorda, mens (den langbølgede) refleksjonsstrålingen fra jorda ikke slippes ut gjennom sjiktet. Dette gjør at vi får en naturlig og livsviktig økt middeltemperatur på jorda. Uten drivhuseffekten ville temperaturen på jorden vært ca 40 grader kaldere! I den senere tid har imidlertid mengden drivhusgasser i atmosfæren økt som følge av menneskelig aktivitet, og dette fører til en temperaturøkning. Dette kalles den menneskeskapte drivhuseffekten, og kan blant annet føre til økning av havnivået (pga. smelting av breer og polområder) og ekstreme værforhold.  Den viktigste årsaken er utslipp av karbondioksid (CO2) fra fossilt brensel og metan (CH4) fra risdyrking, husdyrhold og avfallsdeponier. 

Drivhusgasser (klimagasser): Gasser som bidrar til drivhuseffekten. De viktigste drivhusgasser er karbondioksid (ca.50%), metan (ca. 20%) og lystgass (N2O). I tillegg er bla. ozon og (H)KFK-ere viktige bidragsytere til drivhuseffekten. 

E:

EC50: Den konsentrasjon av et kjemikalie som gir en bestemt effekt etter en gitt tid (f.eks. redusert vekst eller oksygenopptak) på halvparten av forsøksdyrene (jfr. LC50, LD50).

EC-nummer: EC-nr. er det identifikasjonsnummer som er gitt for stoffet i EØS-området. EC-nr. består av sju siffer i tre grupper (XXX-XXX-X) og gis til stoffer som finnes innen EØS-området. Et stoffs EC-nr. kan foreligge på en av to lister - EINECS og ELINCS (se disse).

Eco-label (Euro-blomsten, EU-blomsten): En frivillig europeisk positiv miljømerkeordning som ble opprettet i 1992 og baseres på kriterier som forvaltes av EU. Kriteriene som fastlegges for sertifiserte produktgrupper, utvikles av EU-kommisjonen gjennom konsultasjoner med representanter for industri, næringsliv, miljøorganisasjoner og forbrukerorganisasjoner. Kriteriene baseres på produktets miljøbelastning i livsløpet (LCA). I Norge er det Stiftelsen miljømerking som administrerer ordningen (se Svanemerket). Etterhvert som miljøkriterier for EU-blomsten utarbeides, vil Svanemerking ta disse i bruk.

Ecodesign: Engelsk for økodesign.

EE-produkter: Elektriske og elektroniske produkter ("alt som bruker strøm"), som for eksempel TV-apparater,  mobiltelefoner, PC-er eller kopimaskiner. Det er etablert innsamlingsordninger for slik avfall, se avfallsforskriften.

Effektivitet: Beskriver graden av hvor "bra", eller effektivt, en ønsket effekt oppnås gjennom gitte tiltak. Virksomhetens effektivitet er mao. evnen til å oppnå de eksterne mål den velger. Se også miljøeffektivitet.

EINECS-listen (The European Inventory of Existing Commercial Substances): Den endelige listen over kjemiske stoffer som eksisterte i EUs medlemsland pr. 18. september 1981, publisert i EF-Tidende 1990 C 146 A. Dette nummeret er sjusifret etter mønsteret XXX-XXX-X og starter med 200-001-8.

Eksponentiell vekst: Vekst med konstant prosentvis økning, fører til en stadig raskere økning som kan beskrives som et J-formet kurve uten avflatning. (Jfr. renters rente).

Eksponering: Fysisk utsetting for en påvirkning. Brukes mest i forbindelse med mennesker og dyrs påvirkning for helse- og miljøfarlige kjemikalier. Eksponering kan skje både via vann, luft, via næring eller gjennom direkte hudkontakt med kjemikaliet. Graden av mulig eksponering er et viktig forhold i risikovurderinger. 

ELINCS-listen (The European List of Notified Chemical Substances): Den europeiske listen over forhåndsmeldte kjemiske stoffer som er brakt på det europeiske markedet etter 18. september 1981. Dette nummeret er sjusifret etter mønsteret XXX-XXX-X og starter med 400-010-9.

EMAS - Eco-Management and Audit Scheme: EMAS er EUs forordning for miljøstyring og -revisjon. Den ligner ISO 14001, men inkluderer følgende ekstra elementer: a) Krav om offentliggjøring av miljørapporter, og b) Offentlige registre over EMAS godkjente virksomheter i hvert EØS land. I Norge er det Brønnøysundregistrene som vedlikeholder EMAS-registeret. Både ISO 14001 og EMAS er frivillige ordninger for virksomheter som vil gå lengre i sin miljøsatsning enn det de er forpliktet til gjennom lovverket. Den engelske EMAS-siden gir et godt overblikk over systemet. SFT faktaark om EMAS. EUs EMAS side.

Emballasjeoptimering: Emballasjeoptimering betyr at det skal brukes så lite materiale og andre ressurser som mulig til emballasjen, samtidig med at det emballerende produkt ikke må ødelegges eller tape verdi.  Altså "Ikke for mye, ikke for lite".

Emisjon: De fleste byggematerialer tilfører romluften kjemiske stoffer gjennom emisjon (avgassing). Emisjoner "drives" eller oppstår på grunn av forskjeller i damptrykk. Når damptrykket til en gass er høyere inne i materialet enn i den omkringliggende luften, avgis gass fra materialet helt til likevekt oppnås.

EN: Se Europeisk Standard.

End of pipe: Tradisjonell renseteknologi der forurensende utslipp renses "ved slutten av utslippsrøret" og/eller fortynnes før de slippes ut i naturen. Det problematiske ved denne type teknologi er at det som slippes ut aldri blir helt rent, og at det alltid oppstår (farlig) avfall som resultat av rensingen, f.eks. brukte filtre, slagg/slam etc.

Energiattest: Energiattest for en bygning. Inneholder energimerke, beregninger, tiltaksliste og annen dokumentasjon.

Energibærer: Energi vi bruker i samfunnet til forskjellige formål er bearbeidet til en form som vi kan nyttegjøre oss av. Dette kaller vi energibærere. Et eksempel er utnyttelse av jordvarme; her må det benyttes et medium som tar opp varmeenergien i grunnen og avgir den på brukerstedet. Andre eksempler er elektrisitet, fyringsolje, biopellets, parafin, hydrogen og naturgass. Energibærere fraktes fra et produksjonssted til sluttbruker gjennom et distribusjonsnett.

Energigjenvinning: Omdannelse av materialer i avfall til energi gjennom forbrenning, og utnyttelse av denne energien (varmen) til andre formål. Eksempel på "lur" energigjenvinning er brenning av skitne plastprodukter som det ikke lenger er samfunnsøkonomisk lønnsomt å resirkulere.

Energikilde: Er forråd av energi som kan brukes til mekanisk arbeid, varmeproduksjon etc. Sollyset er vår viktigste energikilde: Det kan omdannes til elektrisitet i solcellepaneler; det gir energi til plantenes fotosyntese som er grunnlaget for plantevekst; det fordamper vann som transporteres inn over land og faller ned som regn - grunnlaget for vannkraft. Fossile energikilder som kull, olje og naturgass er omdannet plantemateriale som ble produsert for flere hundre millioner år siden.
Eksempler på energikilder er: Biomasse (trær, planter og dyr), hydrogen, kull, olje, naturgass, vannkraft, bølgekraft, tidevann, vind, jordvarme og atomenergi.

Energimerking: EU-ordning, som er påbudt for kjøleskap, frysere, vaskemaskiner, tørketromler, el-ovner og oppvaskmaskiner (pr. 31.juli 1999). Flere produktgrupper vurderes fortløpende. Energimerkingen gir bl.a. opplysninger om hvor stort energiforbruket er, nettovolum og støy. Apparatets strømforbruk angis på en skala fra A til G, hvor A er kategorien for de minst energikrevende apparatene. EUs energimerke gjelder også i Norge.

Energisertifikat: EU-direktiv om energibruk i bygninger setter fra 2006 krav til energisertifikat for nye bygg og eldre bygg som omsettes. Dette kravet blir implementert i norsk regelverk.

Energivurdering kjelanlegg: Vurdering av anlegget, gjøres av kvalifisert rådgiver. Anleggets tilstand kartlegges. 

Energivurdering kjøle- og ventilasjonsanlegg: Vurdering av anlegget, gjøres av kvalifisert rådgiver. Anleggets tilstand kartlegges. 

Energiutnyttelse: Utnyttelse av den energien som blir frigjort ved avfallsforbrenning, for eksempel til oppvarming av bygninger.

Energy Star: Er et energimerke som de amerikanske miljømyndigheter (EPA) har utarbeidet. Merket brukes primært på computerutstyr, kopi- og faksmaskiner. Kravene for å kunne oppnå Energy Star er ikke spesielt strenge.

Entreprenør: Kontraktspart som har påtatt seg utførelsen av det bygg- eller anleggsarbeide som kontrakten omfatter.

Enzym: Protein som katalyserer (setter i gang og/eller hjelper til med) spesifikke biokjemiske prosesser i levende organismer. Svært viktige for organismenes energiomsetning og oppbygging.

EPD: Internasjonal forkortelse for miljødeklarasjon. En EPD er et kortfattet dokument som oppsummerer miljøprofilen til et produkt. Miljødeklarasjoner bygger på livsløpsvurderinger av produktets miljøpåvrikning fra råvareuttak til avhending. Se også miljøvaredeklarasjon.

Etisk handel: En innkjøpspraksis som skal sikre at virksomhetens leverandører sørger for grunnleggende menneskerettigheter for sine ansatte. Dette betyr at virksomhetens leverandører:
- ikke benytter barnearbeid og slavearbeid
- sørger for at arbeidstakere har sikkert og helsemessig forsvarlig arbeidsmiljø
- sørger for at arbeidstakere har frihet til å danne og tilhøre fagforeninger
- sørger for at arbeidstakere ikke diskrimineres på grunn av rase, kjønn, religion m.m
- sørger for at arbeidstakere ikke avstraffes på en måte som gir fysiske eller psykiske skader
- sikrer at arbeidstiden er i henhold til lover og standarder
- sørger for at lønnen er i henhold til standarder og er tilstrekkelig til å dekke grunnleggende behov. 

Internasjonalt er det utarbeidet en standard for dette; Social Accountability 8000. For mer informasjon se www.cepaa.org og www.ethicaltrade.org

EU-blomsten: Se Ecolabel.

Europeisk standard: Standard godkjent av Den europeiske standardiseringsorganisasjon (CEN) eller av Den europeiske komité for elektronisk standardisering (CENELEC), som Europeisk standard (EN) eller som Europeisk Harmoniseringsdokument (HD) i samsvar med felles regler for disse organisasjonene.

Europeisk teknisk godkjennelse: En positiv teknisk vurdering som konkluderer med at et produkt er egnet for bruk i samsvar med grunnleggende krav for bygge- og anleggsarbeider, på grunnlag av produktets egenskaper og definerte vilkår for dets bruk og utnyttelse. Den europeiske godkjennelse skal gis av et organ som er utnevnt til dette formål av en EØS-stat.

F:

Faktor 4-10: Begrepet "Faktor 4" ble innført i boken "Factor Four - Doubling Wealth - Halving the Resources" i 1997. Her argumenteres det for at ressursproduktiviteten eller -effektiviteten må firedobles for at vi kan ha en "bærekraftig ressursbruk". Etter hvert er det flere som hevder at en faktor 4 effektivisering ikke er nok, men at vi må tilstrebe en oppnåelse på faktor 10, eller mer. Faktor 10 er satt ut fra at jordens befolkning nesten vil dobles fram til 2050, at det generelle velstandsnivået for jordens befolkning i denne perioden vil øke 2,5 ganger, samt at det er behov for å halvere miljøpåvirkningen i forhold til dagens nivå. Dette gir 2 x 2,5 x 2 = 10. Se også The Factor 10 Institute.

Faktor X: Samme som faktor 4-10, bortsett fra at faktoren for øket miljøeffektivitet ikke er definert. Man kan si at faktor X er et begrep for maksimal miljøeffektivitet.

Fareklasse: Farlige kjemikalier inndeles i fareklasser som gir grunnlag for faremerking. Det benyttes følgende fareklasser: Eksplosiv, oksiderende, ekstremt brannfarlig, meget brannfarlig, brannfarlig, meget giftig, giftig, helseskadelig, etsende, irriterende, allergifremkallende, kreftfremkallende, arvestoffskadelig, reproduksjonsskadelig og miljøskadelig.

Faremerking: Advarselsmerking basert på kjemikaliets iboende egenskaper. Faremerkingen består av sorte symboler på oransjegul bakgrunn som sammen med gitte advarselsetninger (risikosetninger som forteller om faremomenter; og sikkerhetssetninger som forteller om hva man skal gjøre for å unngå skade) skal gi brukeren den viktigste informasjonen om faren ved bruk av kjemikaliet og hva som skal gjøres for å unngå dette. Alle produkter som i henhold til "Merkeforskriften" skal merkes med faremerking (merkepliktige produkter), skal ha full synlig advarselsmerking på etiketten.

Farlig avfall: Avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr.

Farlige deler/ komponenter: Deler eller komponenter i et produkt som inneholder farlige kjemikalier eller stoffer som kan omdannes til slike, og som derfor ikke bør gå i vanlig husholdningssøppel (f.eks. elektronikk).

Farlige kjemikalier: Se helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Farlige nedbrytningsprodukter: Når et kjemisk stoff brytes ned (metaboliseres eller dekomponerer), ønsker man at de nye stoffene som dannes skal være mindre farlige enn de opprinelige. Dette er dessverre ikke alltid tilfelle. Mange nedbrytningsprodukter kan være mye farligere enn utgangsstoffene.

Farlig gods: Fellesbetegnelse på kjemikalier, produkter artikler og gjenstander som har slike egenskaper at de representerer en fare for mennesker, materielle verdier og miljøet ved akutte uhell. Farlig gods er underlagt transportregelverket for landtransport (ADR for vei, RID for jernbane), sjøtransport (IMDG) eller lufttransport (ICAO). Dette omfatter gods som det er forbudt å transportere, og gods som kan transporteres på bestemte betingelser (merking, emballasje og transportmiddel). Farlig gods inndeles i fareklasser (bl.a. eksplosive, gasser, brannfarlige, giftige, infeksjonsfremmende, radioaktive og etsende).

Fast bearbeidet artikkel: En ferdig produsert vare (f.eks. en leke, eller en TV).

Felles teknisk spesifikasjon: En teknisk spesifikasjon utarbeidet med sikte på ensartet anvendelse i alle EØS-statene og som er publisert i De europeiske fellesskaps tidende.

Fenoler: Stoffgruppe med mange bruksområder (bl.a. plastproduksjon, filmfremkalling, råstoff til fargepigment, bestanddel i desinfeksjonsmiddel, konserveringsmiddel og plantevernmiddel).

Fiksering/ fikserende bakterier: Se nitrogenets kretsløp.

Flammepunkt: Den laveste temperatur hvor en væske avgir gass/damp i en slik konsentrasjon at den kan antennes med åpen flamme.

Flerfunksjonalitet: Et enkelt produkt har flere funksjoner, f.eks. en kopimaskin som både kopierer, skriver, skanner og fakser ut dokumenter. Gjennom flerfunksjonalitet kan en spare ressurser (dematerialisering).

Fluorforbindelser: Forbindelser med fluor. F.eks. fluorerte hydrokarboner som er brukt i kjøleaggregater og som løsemidler (freon).

Flyktighet: Et kjemisk stoffs evne til å gå over i dampform (gass). I helsesammenheng er flyktighet viktig ift. hvor skadelig kjemikaliet kan være gjennom innånding.

Forbrenning: Brenning av materiale. Bør fortrinnsvis skje under kontrollerte forhold med faste forbrenningsbetingelser. Ved fullstendig forbrenning ved høy temperatur vil det hovedsaklig dannes CO2 og vann, mens det ved ufullstendig forbrenning vil dannes en rekke kompliserte stoffer, bl.a. PAH (tjærestoffer). Dersom forbrenning skal brukes som avfallsbehandlingsmetode bør energien i avfallet utnyttes (energigjenvinning).

Forbruksavfall: Alt avfall som ikke er produksjonsavfall. Omfatter vanlig avfall og farlig avfall, også større gjenstander som inventar og lignende fra husholdninger og næringsvirksomhet. Se også avfall.

Forbruksøkonomi: Den dominerende økonomiformen i dag, som i hovedtrekk går ut på at aktivitet som fører til økt materielt forbruk (økning av arbeidsproduktiviteten) anses som verdiskapning, samtidig som forbruk av naturressurser ikke anses som kostnader. I forbruksøkonomien betraktes naturressurser som nærmest ubegrensede, og natur- og menneskekapital i hovedsak som substituerbare. Et typisk trekk i forbruksøkonomien er at kjøp og salg av fysiske produkter (framfor tjenester eller funksjoner) er den mest kapitalinndrivende aktivitet. Dette fører til forbruk av naturressurser og store avfallsmengder. Se også funksjonsøkonomi.

Fordelingskoeffisient: Angir hvordan et stoff fordeler seg mellom n-oktanol og vann. Dette gir et bilde på stoffets evne til å bioakkumulere (opphopes i organismer). Fordelingskoeffisienten angis som Kow, eller (mer vanlig) logaritmisk som log Pow.

Forespørsel: se konkurransegrunnlag.

Forhandling: Argumentering for å påvirke innholdet i leverandørens tilbud og betingelsene i den endelige kontrakten. Formålet er å fordele partenes rettigheter, plikter og risiko ved inngåelse av kontrakt.

Fornybare ressurser: Ressurser som fornyer seg naturlig når de forvaltes riktig, men blir ødelagt dersom de utnyttes for raskt eller i for stor omfang, f. eks: trevirke.

Forordning: EU-lov som gjelder direkte i den enkelte medlemsstat og EØS-land, uten nasjonal gjennomføringslov. Forordninger vedtas av Rådet eller Kommisjonen og får direkte virkning for rettssubjektene i de enkelte medlemsland.

Forskrift om offentlige anskaffelser: Sentralt regelverk som gir regler i samsvar med EU-direktiv om offentlige anskaffelser. Justerte terskelverdier fastsettes av Moderniseringsdepartementet.

Forsyningsforskriften: Forskrift om gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XVI punkt 4 om samordning av innkjøpsreglene for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon. Forskriften regulerer anskaffelsesprosedyrer for anskaffelser som er over terskelverdiene i disse sektorene. Terskelverdiene er oppdatert av Moderniseringsdepartementet, og forventes justert jevnlig.

Forsyningssektoren: Oppdragsgivere i offentlig virksomhet og privat virksomhet med konsesjon, innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon.

Forurensende utslipp: Utslipp (tilføring) av stoffer eller stoffblandinger som kan skade naturen (jord, luft, vann), også indirekte (avløpsnett). Se forurensningsloven.

"Forurenseren-betaler": Prinsipp 16 av Rio-prinsippene spesifiserer at nasjonale myndigheter bør tilstrebe å internalisere miljøkostnadene, slike at den som forurenser betaler de kostnadene knyttet til forurensningen. Prinsippet er under iverksetting i både norsk og EUs miljøpolitikk.

Forurensningsloven: Miljømyndighetenes sterkeste virkemiddel for å begrense utslipp fra produksjonsbedrifter.  Forurensningsloven fastsetter at all forurensning er ulovlig, med unntak av noen generell situasjoner, men gir myndighetene fullmakt til å tillatte utslipp under bestemte betingelser (se utslippskonsesjon).

Forurensningsmyndighetene: De myndighetsorganer som er satt til å gi regler om, gi tillatelser til og kontrollere forurensninger som oppstår. I Norge er Miljøverndepartementet (MD) ansvarlig departement, mens Statens forurensningstilsyn (SFT) og Fylkesmannsembetenes miljøvernavdelinger, og i noen grad kommunene, er de operative organene.

Fossilt brensel: Brensel basert på naturgass, råolje, kull eller oljeskifer. Rester av planter og dyr som har blitt lagret og omdannet i bergarter. 

Fotoallergisk reaksjon: Hudreaksjon etter eksponering for sollys, vanligvis forsterket av et kjemikalie (eks. tjære på hud som utsettes for sollys gir lett allergi).

Fotokjemisk nedbrytning: Kjemisk nedbrytning av kjemikalier forårsaket av solstråler (UV-lys). Jfr. Biologisk nedbrytning.

Fotooksidasjon: Oksidering på grunn av sollys/lys.

Fotosyntese: Prosess i de grønne plantene der karbondioksid og vann ved hjelp av solenergi omdannes til glukose, oksygen og vann. Foto betyr lys, og syntese betyr sammensetning av deler til en enhet.

Frivillig merkeordning: Merking av varer og tjenester for å gi kjøper/brukeren bedre oversikt over helse- og miljøfarlige egenskaper ved produktet, og informasjon om hvordan produktet skal brukes og/eller avhendes. Se f.eks. Svanemerking, Debio, Euro-blomsten og Miljøvaredeklarasjoner.

FSC: (Forest Stewardship Council) Utformer kriterier og utsteder sertifiseringer til alle typer tropisk, temperert og boreal skog. Det kreves at skogsutvinningen skjer innen for lover og regler i det aktuelle landet, og at alle internasjonale regler og konvensjoner er fulgt opp. I tillegg påtar man seg å sørge for vakthold eller lignende for å hindre at andre bryter lover og regler innenfor eget hogstområde. Hogsten skal være bærekraftig, og ikke true det biologiske mangfoldet. Det er også et krav at hogsten ikke skal berøre landområder som tilhører urbefolkning. For mer informasjon, se www.fsc-uk.demon.co.uk

Ftalater: Stoffgruppe som brukes bl.a. som myknere i plast. Enkelte har vist negative egenskaper og er under vurdering.

Funksjon: Det et produkt skal yte for brukeren, dvs. "hva produktet skal gjøre". Ytelsen for produktet beskrives i produktets funksjonelle enhet.

Funksjonell enhet: Definisjon av funksjonen (ytelsen) til et produkt, uavhengig av hvordan denne funksjonen ivaretas. Eksempel maling: Her er ikke den funksjonelle enhet et spann eller en liter maling, men f.eks. "konservering av 10 m2 vegg i 10 år". Det er viktig å definere den funksjonelle enheten før man sammenligner miljøegenskaper til to tilsynelatende "like" produkter.

Funksjonsspesifikasjon: En måte å spesifisere leveransen på, som angir hvilken ytelse og funksjon anskaffelsen skal oppfylle.

Funksjonsøkonomi: En tjenesteorientert, eller funksjonsorientert økologisk kretsløpsøkonomi. I denne økonomiformen er det ikke fysiske produkter alene som anses som mål på velstand (og dermed verdiskapning), men i stedet velstand målt i livskvalitet, nytte, ytelse og utførelse. Som verdi anses også tilgang på naturressurser, slik at forbruk av dette bli bli kostnadsbelagt. Typisk for funksjonsøkonomien er at det er tjenestene (funksjonene) som kjøpes og selges. Dette fører til mindre belastning på naturressurser og mindre avfallsmengder. Se også forbruksøkonomi.

Føre-var-prinsippet: Å la tvilen komme naturen til gode, og handle før vi har vitenskapelige bevis for faren hvis kostnadene er ikke ekstreme. Tilsvarende også å la være å ta i bruk nye kjemiske stoffer før de er tilstrekkelig undersøkt for negative egenskaper.

G

Gamle synder: Forurensing som er gjort før vi kjente til konsekvensene av den og som utgjør en miljøtrussel nå.

Gass: Kjemisk stoff som ved 50 °C har damptrykk over 300 kPa (3 bar); eller er i fullstendig gassform ved 20 °C og standard trykk på 101,3 kPa.

Gener: Er den enheten i arvestoffet til organismer som styrer en egenskap, og finnes som bestemte avsnitt på DNA.

Generasjonsmål: Politiske mål som er satt for redusert påvirkning fra helse- og miljøfarlige kjemikalier, som skal oppnås i løpet av en generasjon (dvs. innen 2020).

Genmanipulering: Menneskelig inngripen og endring i en organismes arvestoff.

Genmanipulerte organismer: Organismer hvor deler av arvestoffet er blitt byttet ut med eller tilført en bit av arvestoffet fra en annen organisme. Dette gjøres for å gi organismen ønskede egenskaper som den ikke har fra før; f.eks. resistens (motstandsdyktighet) mot forskjellige skadedyr, kjemikalier eller temperaturer. 

Gentoksisk: Stoff som direkte eller indirekte fører til skade på arvestoffet (DNA).

Giftinformasjonen (tidligere Giftinformasjonssentralen): Avdeling i Sosial- og helsedirektoratet med døgnåpen betjent telefon for rådgivning ved akutt forgiftning med medisiner, kjemikalier, planter og dyr. Mer informasjon her.

Gigatonn: 1 gigatonn = 1 000 000 000 tonn. 

Gjenbruk: Hele eller deler av det utrangerte produktet blir brukt om igjen, enten i nytt tilsvarende produkt eller som komponenter i nye produkter. Dette er den mest miljøeffektive måten å behandle avfall på: Ingen degradering av kvaliteten på materialene, og ingen energi nødvendig for omvandling/ omdannelse.

Gjenvinning: Avfallsbehandlingsmetode der produktet i seg selv blir destruert, men der det forsøkes å dra maksimal nytte av energien eller materialene i det utrangerte produktet. Vi skiller mellom materialgjenvinning og energigjenvinning.

GK2000: GRIPs kjemikaliedatabase på internett. (Dessverre ute av drift.)

GMO (GEMO): Se genmanipulerte organismer.

Green design: Engelsk for økodesign.

GRIP-hjulet: Grafisk framstilling av livsløpstankegangen, med opptegning av syv viktige livsløpsfaser til et produkt. Mer her.

GRIP-sjekken: En svært enkel kvalitativ livsløpsvurdering utviklet av GRIP. Til bruk i designprosessen for å definere de viktigste miljøaspekter ved et produkt. Bygger på økostrategihjulet. 

GRIP kjemikalier: GRIPs kjemikaliedatabase på internett.

Grunnstoff: Et stoff som ikke kan spaltes videre ved kjemiske reaksjoner. Byggestenene til kjemiske forbindelser, eks. nitrogen, oksygen, karbon, kobber, aluminium og jern. I naturen er det påvist 92 grunnstoffer (totalt er det påvist vel 100). Grunnstoffer defineres med atomnummer (kjerneladning og elektronisk beskaffenhet.

Grønn energi: Ny, fornybar energi, primært vindkraft og bioenergi (også "vannkraft uten naturinngrep" og minikraftverk).

Grønne sertifikat: Et energipolitisk virkemiddel hvor man pålegger energiselskapene å selge en bestemt andel ny fornybar energi (grønn energi). Oppstart av et pliktig grønt sertifikatmarked for elektrisk energi i Norge vil tidligst komme i 2006. Olje- og energidepartementet arbeider med dette. Sverige innførte et slik system i 2003, og det arbeides for et felles norsk-svensk sertifikatmarked.

Grønne skatter: Skatter som legges på atferd eller produkter som belaster miljøet slik at disse blir relativt sett blir dyrere og dermed får svekket konkurransekraft.

Grønt Flagg: Miljøsertifiseringsordning for barnehager, grunnskoler og videregående skoler, der disse skal delta i miljøarbeid og miljøopplæring. Skoler som oppfyller visse krav, blir belønnet med et grønt flagg i skolegården. Mer info: FEEE. Se også Blått Flagg.

H

Haloner: Stoffgruppe som bidrar til å nedbryte ozonlaget, begrenset bruk.

Halveringstid: Tiden det tar før halve mengden av en gitt kjemikalie er nedbrutt eller utskilt fra miljøet eller en organisme.

HD: Harmoniseringsdokument, se Europeisk Standard.

Helse-, miljø- og sikkerhetsdata (HMS-datablad): Forskriftsfestet dokumentasjon som produsent eller leverandør av farlige kjemikalier, som skal brukes yrkesmessig, skal utarbeide for å sikre at kjemikaliene kan håndteres og brukes på en slik måte at skader og ulykker ikke oppstår. HMS-databladet skal ha en standardisert oppbygging med informasjon i 16 seksjoner; bl.a. opplysninger om helse- og miljøfare, bruk av nødvendig verneutstyr og forebyggende tiltak, tiltak ved utslipp og transportopplysninger. Forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier.

Helse- og miljøfarlige kjemikalier (HMK): Per definisjon de kjemikalier som er faremerket på grunn av helse- eller miljøfarlige egenskaper iht. merkeforskriftene. Dette er kjemikalier som representerer spesiell fare for mennesker og ytre miljø. I EU er det registrert vel 100 000 kjemiske stoffer med kommersiell betydning, trolig er ca. 50 000 i bruk. Av de mest brukte 2000-3000, finnes god og utførlig informasjon om toksiske egenskaper for bare 500-700 (jfr. EEAs rapport). (Norge: ca. 10 000 stoffer i ca 50 000 kjemiske produkter). Mens vi vet om noen klare helse- og miljøproblemer knyttet til noen kjemikalier (f.eks. KFKenes ødeleggelse av ozonlaget), er det største problemet at vi vet så lite om farene knyttet til de fleste (bl.a. fordi det er svært kostbart å teste et stoff fullstendig for alle mulige effekter). For å minske farene knyttet til helse- og miljøfarlige kjemikalier, må vi unngå bruk av både farlige og ukjente stoffer når de kan erstattes med kjente, mindre farlige stoffer (substitusjon).

HKFK: Stoffgruppe som bidrar til å nedbryte ozonlaget, begrenset bruk.

HMK: Se Helse- og miljøfarlige kjemikalier.

HMS: Forkortelse for Helse, Miljø og Sikkerhet. Krav om systematisk gjennomføring av tiltak for å sikre HMS-forhold er fastsatt i "Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid" (Internkontrollforskriften).

HMS-datablad: Se helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad.

Hormonhermere: Samlebetegnelse på kjemikalier som etterligner (og forstyrrer) kroppens hormoner og mistenkes for å forstyrre vekst, atferd, immunsystemet og forplantning og forårsake allergi og kreft. Virkninger er komplekse og vises ofte først etter lang tid (f.eks. påvirker morens opptak av hormonhermere barnets evne til å utvikle testikkelkreft). Vi mangler dermed fremdeles mye kunnskap om hormonhermere, men forskning pågår (se bl.a. Center for the Evaluation of Risks to Human Reproduction, GLOBAL ENDOCRINE DISRUPTOR RESEARCH INVENTORY ). Hormonhermere finnes også naturlig i høy konsentrasjon i noen vekster (bl.a. soja). 

Hovedentreprenør: Entreprenør som har en eller flere underentreprenører til å utføre en del av de forpliktelsene som hans kontrakt med oppdragsgiver omfatter.

Husholdningsavfall: Definert i forurensningsloven som avfall fra normal virksomhet i en husholdning. Se også avfall.

Hydrolyse: Reaksjon hvor et molekyl av en kjemisk forbindelse spaltes ved tilførsel av et molekyl vann. Hydrolyse er svært utbredt i energiomsetninger i organismer.

Høyverdig energi (eksergi): Høyverdig energi kan brukes til alle formål. Denne typen energi kan (i hvertfall i teorien) omgjøres til elektrisitet. Se også lavverdig energi.

I:

IARC: The Internasjonal Agency for Research on Cancer, FNs internasjonale kreftforskningsorgan. IARC klassifiserer stoffer i følgende grupper ut fra om de er kreftfremkallende for mennesket: 
Gruppe 1: Forbindelsen er påvist kreftfremkallende for mennesker (studier av yrkeseksponerte).
Gruppe 2A: Forbindelsen er sannsynlig kreftfremkallende for mennesker, og det finnes tilstrekkelige bevis for at den er kreftfremkallende i dyreforsøk.
Gruppe 2B: Forbindelsen er mulig kreftfremkallende for mennesker, og det finnes tilstrekkelige bevis for at den er kreftfremkallende i dyreforsøk. Virkningsmekanismen for stoffet i forsøksdyret er imidlertid ikke direkte overførbart til mennesker.
Gruppe 3: Ikke klassifiserbar som kreftfremkallende pga. utilstrekkelige bevis.
Gruppe 4: Antagelig ikke kreftfremkallende (ingen bevis). 

Iboende egenskaper: I kjemikaliesammenheng menes med dette de helse-, brann-/eksplosjons- og miljøfarlige egenskaper som stoffet eller stoffblandingen utgjør i seg selv, uten å ta hensyn til anvendelsen. Helse- og miljøvurdering ut fra iboende egenskaper har mindre verdi enn en risikovurdering, som også tar hensyn til bl.a. eksponering.

Identifikasjonsnummer: Kjemiske stoff identifiseres i forskjellige system med unike nummer. De mest utbredte i Norge er CAS-nr. (Chemical Abstract Service), som er internasjonalt anerkjent; og EC-nr., som er identifikasjonsnummer som er gitt for et stoff i EØS-området. CAS-nr. kan være unikt for ett stoff, men kan også omfatte en hel stoffgruppe (f.eks. PCB). EC-nr. omfatter både anhydrat- og hydratformer av et stoff, mens det vil være spesifikke CAS-nr. knyttet til de forskjellige formene. Farlig gods identifiseres med UN-nr. - et FN-basert system som angir hvilket farlig stoff eller stoffguppe som transporteres.

Industriell økologi: Helhetlig konsept for næringsutvikling, der man gjennom samlokalisering av virksomheter og industrielt samarbeid bestreber maksimal synergi og miljøeffektivitet. Industriell økologi fokuserer på å lukke materialers og energiens kretsløp. Viktige virkemidler er bl.a. økodesign, renere produksjon og utvidet produsentansvar.

Ikke-fornybare ressurser: Ressurser som finnes lagret i en begrenset mengde i jordoverflata og som ikke fornyes i overskuelig framtid. Eks: Mineraler, kull, olje, gass.

Immateriell design: Utforming (design) av tjenester, eventuelt i forbindelse med fysiske varer (produkt-tjeneste systemer) som erstatning for fysiske varer. Gjennom immateriell design blir det mulig å redusere forbruket av materialer (naturressurser) samtidig som kundens reelle behov blir ivaretatt (mao. øket miljøeffektivitet).

Incoterms: Står for International Commercial Terms og er et sett med standardiserte leveringsvilkår, som fordeler risiko og kostnader ved transport av produkter.

Inhabil, inhabilitet: se ugild.

Internalisere: Å ta hensyn til kostnader som virksomheter påfører samfunnet (f.eks. ved å forurense) i bedriftsøkonomiske regnskap og beslutninger. Myndighetene kan sikre at dette skje ved å innføre miljøavgifter, panteordninger e.l.

Internkontroll (IK): På begynnelse av 90-årene innså myndighetene at det var ineffektivt å inspisere bedriftene i detalj. Med IK ble ansvaret for å etablere et effektivt styringssystem for oppfølging av HMS-krav plassert hos bedriften. Myndighetens rolle vil da kunne dreies fra inspeksjon av renseanlegg etc. til å sjekke at bedriften har etablert de nødvendige drifts-, inspeksjons- og oppfølgingsrutiner. Dette kalles Internkontroll og ble lovfestet i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).

IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change): Internasjonalt forskerpanel som følger klimautviklingen; om den er menneskeskapt eller naturlig. Det internasjonale klimapanelet utgir statusrapporter på området.

IPP (Integrated Product Policy): Se Produktorientert miljøstrategi.

ISO (International Organization for Standardization): Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen; består av nasjonale standardiseringsorganisasjoner fra 117 land. Standard Norge representerer Norge.

ISO 14001: Internasjonal standard for oppbygging av miljøstyring og miljørevisjon i en virksomhet. Standarden krever at virksomheter går gjennom en prosess med fem faser; utarbeide miljøpolicy, planlegge handlingsprogram, innføring og drift, kontroll og korrigerende tiltak, og ledelsens gjenomgang som tar sikte på å stadig forbedre miljøstyringssystemet. Se også EMAS.

Isotop: Grunnstoff som har samme atomnummer og (nesten) samme kjemiske egenskaper, men som har forskjellig atomvekt. Mange grunnstoffer kan opptre med flere forskjellige isotoper, vanligvis med forskjellig stabilitet.

J

Jordsmonn: Den delen av jorda som er påvirket av levende organismer (dvs. den landlige delen av biosfæren).

Jomfruelig materiale: "Nytt" material etter første tilvirkningsprosess, dvs. et material som ikke har vært i bruk i noe produkt tidligere.

K

Karbondioksid (CO2): Gass som finnes naturlig i lufta og som er enkleste nedbrytningsprodukt (sammen med vann) etter aerob nedbrytning eller fullstendig forbrenning. Karbondioksid oppstår ved forbrenning av organisk materiale. Er en viktig drivhusgass.

Karsinogen: Kreftfremkallende.

Katalysator: Et stoff som ved tilsetning til en reaksjonsblanding endrer prosessraten eller øker  hastigheten uten å selv ble brukt opp i prosessen.

KFK (klorfluorkarboner): Stoffgruppe som bidrar til å nedbryte ozonlaget, strengt regulert.

Kjemikalier: Fellesbetegnelse for stoffer og stoffblandinger (ofte kalt produkter). Rene stoffer er grunnstoffer (f.eks. kobber) og kjemiske forbindelser med en stabil kombinasjon av av grunnstoffer (f.eks. bordsalt - NaCl). Stoffblandinger er blanding av flere rene stoffer som ikke inngår stabile forbindelser med hverandre. Maling er f.eks. en stoffblanding som ofte kan bestå av mer enn 20 forskjellige stoff for å oppnå ønskede egenskaper.

Klassisk sektor: (innkjøpsfaglig) Oppdragsgivere i stat, fylke og kommune, med unntak av oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon (se forsyningssektoren).

Klimaanlegg: Anlegg til å regulere innendørs lufttemperatur og luftfuktighet.

Klimaendring: Endringer i værmønstre som antas å være forårsaket av drivhuseffekten og reduksjon i ozonlaget. Se Miljøstatus i Norge - Mistin.

Klimagasser: Se drivhusgasser.

Klimakonvensjon: Internasjonal avtale knyttet til reduksjon av drivhusgasser. De to viktigste avtaler er FNs Rammekonvensjon om klimaendring (vedtatt i Rio i 1992) som hjemler Kyotokonvensjonen (egen artikkel). 

Klorforbindelser: Klor er et grunnstoff (halogen) som er bestanddel i en rekke giftige forbindelser, f.eks. PCB.

Kommunalt avfall: Dette omfatter avfall som håndteres i kommunal renovasjon, og er i praksis det samme som forbruksavfall. Kommunalt avfall omfatter alt husholdningsavfall og store deler av næringsavfallet. Se også avfall.

Kompostering: Nedbrytning av avfall ved hjelp av levende organismer i en kontrollert prosess med tilgang på oksygen (aerob biologisk behandling).

Konkurransegrunnlag: (eller forespørsel, anbudsgrunnlag, tilbudsgrunnlag) Skriftlig grunnlag for gjennomføring av konkurranse om levering av varer, tjenester eller bygg- og anleggsarbeider. Konkurransegrunnlaget inneholder beskrivelse (spesifikasjon) av det som ønskes anskaffet, samt vilkår og betingelser som gjelder for konkurransen.

Konkurranseformer (i innkjøp): Se anskaffelsesprosedyre.

Konsentrasjon: Mengden av et gitt kjemikalie i en organisme eller i miljøet, dvs. i vann, jord eller luft. 

Kontrahering: Se anskaffelse.

Kontraktsvilkår: Krav til gjennomføring av kontrakten. Det kan utformes kontraktsbestemmelser som pålegger leverandøren å oppfylle kontrakten på miljøgunstig måte. Disse kravene må være ikke-diskriminerende og stå i forhold til omfanget av vare-/tjenesteleveransen (proporsjonalitetsprinsippet).

Kostholdsråd: Råd om inntak av enkelte matvarer. Det utarbeides f. eks kostholdsråd for blåskjell for å forhindre at folk får i seg algegifter, for inntak av fisk fra enkelte fjorder etc.  Kostholdsrådene settes av Mattilsynet.

Kravspesifikasjon: Alle krav som produktet eller tjenesten må oppfylle. Tilbud som ikke oppfyller disse kravene må avvises.

Eksempler på hva som faller inn under dette er:  Alle krav som på en eller annen måte beskriver synlige eller usynlige egenskaper ved det som skal kjøpes (produksjonsmetode, råvarebruk, utslipp, energiforbruk, levetid, reparerbarhet, avhending, farlig avfall mm). Slike krav kan både brukes som tekniske spesifikasjoner og som tildelingskriterier. Forutsetningen er at kravet kan formuleres på en objektiv og ikke-diskriminerende måte og ikke kommer i konflikt med prinsippet om fri flyt av varer og tjenester.  

Eksempler på krav som ikke faller under denne kategorien er: Krav som relaterer seg til tilbyders generelle ledelsessystemer og krav som relaterer seg til etikk eller tilsvarende saker. Slike kriterier kvalifiserer ikke som tekniske spesifikasjoner slik disse er definert i henhold til EUs innkjøpsdirektiver.

Kreftfremkallende: Stoffer som kan forårsake kreft (ikke alle utvikler kreft, selv om de blir eksponert for kreftfremkallende stoffer i lang tid, jfr. røykere!).

Kretsløp: Betegnelse for alle stoffers bevegelse i naturen: Enkeltstoffer blir tatt opp av organismer fra vann, jord eller luft, og blir bundet gjennom organismenes naturlige oppbygning av biologisk materiale. Når disse organismer dør, frigis disse stoffene igjen gjennom biologisk nedbrytning og "kommer tilbake" til sine opprinnelige tilholdssted. Mange enkeltstoffer har egne naturlige kretsløp som en kan følge: Vi snakker bl.a. om karbonets, nitrogenets, fosforets og svovelets kretsløp. I hele kretsløpet finnes det spesielle organismer som har spesialisert seg på helt spesifikke biokjemiske reaksjoner (stoffomvandlinger). Vi snakker også om energiens kretsløp eller vannets (det hydrologiske) kretsløp. De naturlige kretsløpene, og de organismene som har sin plass i disse, er livsviktige for alt liv på jorda.

Kronisk: Langvarig. Brukes ofte i forhold til effekt, eksponering og giftighet.

Kunngjøring: (i innkjøp) Invitasjon til leverandører om å delta i konkurranse om oppdrag, vanligvis gjennom dagspresse, Norsk Lysingsblad, TED (Tenders Electronic Daily) m.m. For anskaffelser som er pliktig kunngjort i EØS-området, gjelder regler for kunngjøring i henhold til vareforskriften, bygg- og anleggsforskriften, tjenesteforskriften og forsyningsforskriften. Reglene fastsetter kunngjøringsmodeller for hver type kunngjøring; kunngjøring av åpne og begrensede anbuds- eller tilbudskonkurranser, kunngjøring av prosjektkonkurranser, kunngjøring om tildeling av kontrakt og veiledende kunngjøring. Se også veiledende kunngjøring.

Kvalifikasjonskrav: Grunnleggende krav til leverandørene for å sikre at disse er egnet til å oppfylle kontrakten.

Det kan etter forskriften om offentlige anskaffelser ikke stilles et generelt krav om at produsenten har et miljøledelsessystem, siden dette ikke er formålet (subject matter) med kontrakten. Imidlertid: Ved bygge- eller tjenestekontrakter kan det kreves at leverandøren har rutiner som sikrer at hensynet til ytre miljø er ivaretatt (hvis det er definert innenfor formålet med kontrakten å ivareta miljøhensyn og dette dermed er en del av tilbyders ”tekniske stilling”). EMAS, ISO 14001 og Miljøfyrtårn (ved mindre kontrakter) kan i så fall fungere som dokumentasjon.

Kvalitative livsløpsvurderinger: (Svært) enkle livsløpsvurderinger der det ikke inngår tallfestede miljødata. Kun objektive fakta sammenlignes.

Kvalitetsstyringssystem: Styringssystem som sikrer kvaliteten på aktiviteter i en virksomhet, både internt og ekstern. Slike kvalistetsstyringssystem kan være basert på godkjente standarder, for eksempel ISO 9001-serien. Et system for systematisk HMS-arbeid er lovpålagt gjennom internkontrollforskriften.  

Kvantitative livsløpsvurderinger: Livsløpsvurderinger der det inngår tallfestede miljødata. Med metodene følger ofte kompliserte PC-verktøy. Det er slike livsløpsvurderinger vi som oftest mener når vi (i Norge) snakker om Life Cycle Assessment - LCA.

Kyotoprotokollen: FNs rammekonvensjon om klimaendringer ble vedtatt i Rio i mai 1992. Konvensjonen la det første viktige grunnlaget for det videre internasjonale arbeidet med å motvirke klimaendringer. I 1994 trådte Konvensjonen i kraft, og allerede året etter ble det vedtatt et mandat for en videre forhandlingsprosess for å styrke og konkretisere forpliktelsene for de industrialiserte landene, dvs. OECD-landene og landene med overgangsøkonomier. Som et resultat av denne forhandlingsprosessen ble det vedtatt en protokoll under Klimakonvensjonen i Kyoto 11. desember 1997 (Kyotoprotokollen).

L

Lavverdig energi (anergi): Lavverdig energi kan bare brukes til oppvarming. Lavverdig energi er energi, der bare en liten eller ingen del kan omgjøres til elektrisitet. Det ligger et effektiviseringpotensial i å benytte mer lavverdig energi til flere formål (f.eks. til oppvarming) for å "spare" på høyverdig energi. 

LC50: Konsentrasjon av et kjemikalie i vann eller luft som fører til at halvparten av forsøksdyrene som eksponeres for kjemikaliet dør. LC50-verdien angis sammen med tidsrommet eksponeringen foregikk. (Jfr. EC50, LD50),

LCA (Life Cycle Assessment): Livsløpsvurdering. Se kvantitativ livsløpsvurdering.

LCC (Life Cycle Costs): Se livssykluskostnad.

LCM: Se livsløpsbasert miljøledelse.

LCT (Life Cycle Thinking): Se livsløpstankegang.

LD50: Dose av et kjemikalie som fører til at halvparten av forsøksdyrene dør. (Jfr. EC50, LC50).

Leverandør: Fellesbetegnelse for leverandør av varer, tjenester, samt bygg- og anlegg som deltar eller ønsker å delta i en konkurranse.

Livsløp: Med produkters livsløp menes alle miljømessig relevante faser fra råvarene til produktet blir utvunnet, gjennom produksjon, bruk, transport og til produktet ender som avfall. Avgrensninger i et produkts livsløp blir definert i hvert tilfelle.

Livsløpstankegang ( Life Cycle Thinking/LCT): Det å betrakte hele livsløpet til et produkt når en vurderer dets miljøegenskaper.

Livsløpsanalyse: se livsløpsvurdering.

Livsløpsnett: Enkel metode for å visualisere miljøbelastningene av et produkt. Bygger på Spiderweb-diagrammet. Kan brukes sammen med GRIP-hjulet.

Livsløpsbasert miljøledelse: (eng.: Life Cycle Management/LCM): Betegner et totalkonsept, eller en paraply, for metoder og verktøy for miljøarbeidet i en bedrift. Prinsippet går ut på å integrere livløpstankegangen i alle aktiviteter og styringssystemer, og samarbeide med aktører i hele verdikjeden for å oppnå maksimal miljøgevinst. Viktige verktøy som inngår i LCM er bl.a. miljøstyring, økodesign og miljødokumentasjon. En kan si at LCM er industriens svar på myndighetenes produktorienterte miljøstrategi.

Livsløpsvurdering: Livsløpsvurderinger er metoder for å gå gjennom miljøbelastningen til produkter gjennom hele deres livsløp. Det finnes forskjellige metoder tilpasset mange behov og detaljeringsnivåer. Avhengig av informasjonen som brukes i metodene kalles disse ofte kvantitative, semi-kvantitative og kvalitative livsløpsvurderinger.

Livssykluskostnad: (LCC eller livsløpskostnad) Totale kostnader knyttet til å anskaffe, eie, drive og utfase en vare, tjeneste eller bygg- og anlegg.

LogPow (synonymer: Log P, Log K, P eller K-faktor etc.): Fordelingskoeffisienten for et stoff mellom vannfase og oktanolfase. En svært viktig indikator for å beskrive farligheten av et kjemikalie i vannsystemer. LogPow angir et kjemikalies løsningsevne i oktanol i forhold til vann. Dersom mye av kjemikaliet løses i oktanolfasen er det sannsynlig at kjemikaliet lagres i fettvev og akkumulerer i organismer. LogPow varierer fra 0,... (ingen akkumueling) til ca. 8 (svært høy, her finner vi f.eks. noen av PCB-ene).  Verdien menes å korrelere (samsvare) med Biokonsentrasjonsfaktoren.

Lokal Agenda 21 (LA-21): Kapittel 28 av Agenda-21 utfordrer lokale myndigheter til å organisere lokale aktører (næringsliv, organisasjoner og befolkning) for å støtte opp om aktuelle tiltak innenfor langsiktige rammer for en bærekraftig utvikling. Begrepet LA-21 knyttes til lokale aktiviteter initiert av og/eller gjennomført i samarbeid/forståelse med kommunene. Miljøverndepartementet har et eget sekretariat for LA-21 og har finansiert egne LA-21 sider på nettet (misvisende kalt www.agenda21.no).

LOOP: Stiftelse med hovedoppgave å være pådriver og koordinator for kildesortering og gjenvinning av avfall i Norge. Mer informasjon her.

Lungeødem: Tilstand der væske trenger inn i alveolene (de minste blærene i lungene der gassvekslingen mellom luften og blodet skjer) og hemmer normal gassutveksling.

Lystgass (N₂O): Dinitrogenmonoksid er en gass som brukes til bedøvelse. Regnes som den tredje viktigste menneskeskapte drivhusgassen. Utslipp av denne gassen kommer særlig fra forbrenningsprosesser og landbruket.

M

Materialgjenvinning (resirkulering): Gjenvinning av materialer på en slik måte at de kan brukes på nytt. Noen materialer får redusert kvalitet i hver gjenvinningsrunde, og av og til blir kvaliteten så dårlig at det gjenvunnede materialet må tilsettes nytt, jomfruelig materiale for å kunne brukes. Eksempler på slik "downcycling" er tømmer som blir til sponplater, eller fine plastleker som blir til sorte paller. En snakker også av og til om "upcycling" - dette er når materialer gjenvinnes til bruk i høyereverdige produkter. Noen materialer holder kvaliteten også etter flere gangers resirkulering - f.eks. aluminium som bare omsmeltes. 

Materialselskap: Se returselskap.

Metan (CH₄): Hydrokarbon som utgjør hovedbestanddelen i naturgass. Metan dannes ved mikrobiologisk nedbrytning av organisk materiale, f.eks. ved forråtning, og er den nest viktigste drivhusgassen.

Mikroorganismer: Organismer som er mindre enn øyet kan oppfatte (f.eks. bakterier, virus, encellede dyr, alger og noen sopparter).

Miljøaspekt: Del av en organisasjons aktiviteter eller produkter som kan føre til miljøbelastninger, f.eks. utslipp eller forbrukte ressurser. 

Miljøavgifter: Avgift som legges på miljøbelastende aktiviteter og/eller produkter for å redusere miljøbelastningen knyttet til disse. Nivået for miljøavgifter kan bestemmes ved a) Å fastsette de samfunnskostnadene knyttet til miljøbelastningen, b) Å finne et nivå som vil endre atferden nok i forhold til forhåndsdefinerte mål, eller c) Å finne et akseptabelt nivå i forhold til det som er politisk mulig. Se også Grønne skatter.

Miljøbelastning: All opphopning av forurensning eller støy i naturen over terskelverdien, fysisk ødeleggelse av naturområder eller annen menneskelig påvirkning av miljøet. I forbindelse med måling av miljøeffektivitet kan miljøbelastningen av fysiske produkter i korthet oppsummeres som forbruk av råvarer og energi, forurensende utslipp og avfallsgenerering.

Miljødeklarasjon: Se miljøvaredeklarasjon.

Miljødesign: Synonym med økodesign.

Miljødokumentasjon: Det å dokumentere miljøegenskapene en har tillagt et produkt, en tjeneste eller en virksomhet (dvs. #Miljøprestasjonen). Miljøegenskaper kan dokumenteres på mange måter:
Produkter: Bl.a. gjennom miljømerking, miljøvaredeklarasjoner eller annen type miljødokumentasjon.
Virksomheter: Bl.a. miljørapporter eller miljøsertifiseringer.

Miljøeffekt: Endring av (det ytre) miljøet, enten skadelig eller "nyttig", som helt eller delvis er et resultat av en virksomhets aktiviteter eller produkter. F.eks. luft-, vann- og jordforurensning, eller klimaendring.

Miljøeffektiv: Det å oppnå miljøeffektivitet. Siden en virksomhet eller et produkt krever ressurser, er ikke miljøeffektiv identisk med miljøvennlig. Fordi ingenting egentlig er miljøvennlig, foretrekker vi i GRIP å bruke begrepet miljøeffektiv.

Miljøeffektivisering: Miljøforbedring av et produkt, en tjeneste eller en virksomhet. Se miljøeffektivitet.

Miljøeffektivitet (økoeffektivitet): Mål på hvor store verdier vi klarer å skape ut av en viss mengde miljøbelastning. Miljøeffektiviteten angis som forholdet mellom verdiskapningen og miljøbelastningen over tid. Dette betyr at bedret miljøeffektivitet oppnås ved høyere verdiskapning med mindre miljøbelastning.

Mye av samfunnslivet dreier seg om å skape verdier: f.eks. bolig, varme, trygghet, underholdning, kunnskap, transport. Vår livskvalitet avhenger av disse godene. Økt velstand og befolkning i verden betinger økt verdiskapning, både nasjonalt og internasjonalt.

Verdiskapning belaster vanligvis miljøet. Vi vet at vi allerede ligger nær opp til, hvis ikke over, økosystemenes belastningsevne. Hvis vi skal få økt verdiskapning uten å ødelegge disse systemene, må vi klare å få mer ut av mindre - og dette kalles å øke miljøeffektiviteten.

I praktiske situasjoner må begrepet konkretiseres gjennom f.eks.:

• hvor mye et transportfirma forflytter per drivstoffenhet
• hvor mange kontorplasser som finnes i et bygg i forhold til byggets energibruk (eventuelt også i forhold til arealbruk)

Gjennom slik konkretisering blir det mulig å måle miljøeffektiviteten.

Miljøeffektivitet kan brukes til å sammenligne løsninger (f.eks. hvilke kontorbygg man skal bruke), se om utviklingen går i riktig retning (f.eks. om bedriftens miljøeffektivitet har bedret seg fra i fjor), eller for å definere mål og retning.

Miljøeffektivitet er en nyttig målestokk fordi man kan forvente at miljøeffektive virksomheter, tjenester og produkter vil klare seg best i det lange løp: Etter hvert som avgifter legges på miljøbelastning, vil miljøeffektive virksomheter styrke sin konkurransestilling.

Miljøeffektivitet kan brukes på flere nivåer: på produkt og tjeneste, på virksomhet, eller på nasjon.

Miljøeffektiv design: Se økodesign.

Miljøeffektive materialer: Materialer som belaster miljøet minst mulig men samtidig oppfyller den tiltenkte funksjon. Mindre miljøbelastende materialer kan f.eks. være fornybare (tre), resirkulerte eller resirkulerbare med lavt innhold av farlige kjemikalier. 

Miljøfyrtårn: Norsk, frivillig miljøsertifiseringsordning beregnet for små- og mellomstore bedrifter, som ønsker å dokumentere for omverdenen at de tar miljøarbeid på alvor. Se også de internasjonale EMAS og ISO14001-ordningene.

Miljøgifter: Miljøgifter er kjemikalier som representerer en særlig langsiktig trussel mot naturmiljøet og menneskers helse. Miljøgiftene brytes svært langsomt ned i naturen og kan hope seg opp i planter, dyr og mennesker. På lang sikt kan de selv i små konsentrasjoner være farlige. Miljøgiftene kan føre til skader i forplantningsevnen, immunforsvaret, nervesystemet og i andre indre organer hos mennesker og dyr. I tillegg kan de bidra til sykdommer som kreft og allergier. Miljøgifter kjennetegnes ofte av at de er stoffer som er tungt nedbrytbare (persistente), de opphopes i kroppen (bioakkumulerende), samtidig som de er giftige (toksiske); ofte forkortet PBT. Se også Helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Miljøindikatorer: En parameter, eller en verdi avledet av en parameter, som peker på, gir informasjon om, eller beskriver tilstanden til et fenomen, miljø eller område, med en betydning som strekker seg lenger enn det som er direkte assosiert med parameterens verdi. Miljøindikatorer kan være knyttet til påvirkning fra menneskelige aktiviteter (eks energi, transport, industri), tilstand (naturressurser, luft, vann, jord) eller reaksjon (som viser hvordan samfunnet reagerer og handler i forbindelse med miljøendringer).

Miljøinformasjon: Uten å vite om miljøutviklingen og miljøbelastningen knyttet til produkter og atferd, kan verken velgere påvirke politikken eller forbrukere velge miljøeffektive løsninger. Offentlig rett til miljøinformasjon er forankret i bl.a. FN's "avtale om tilgang til miljøinformasjon og offentlig deltagelse i beslutningstagning og tilgang til rettferdighet i miljøspørsmål" (Århus-konvensjonen, 1998) og Norges Grunnlovs § 110 b. 2. ledd som fastsetter at "For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen. " Det er fastsatt en egen miljøinformasjonslov som gir regler på dette området.

Næringslivet innser i økende grad at de har en plikt til å informere kundene om miljøegenskapene knyttet til produktene de omsetter. I noen situasjoner er denne plikten lovfestet: se Faremerking.

Miljøinformasjonsloven: Lov som gir rammene for innbyggernes rett til informasjon om forhold som kan påvirke miljøet som omgir oss. Loven setter krav til både privat og offentlig virksomhet. Det er også lagt inn tilsvarende regler om miljøinformasjon om produkter i produktkontrolloven.

Miljøkommunikasjon: Det å fortelle omverdenen om miljøegenskapene, eller det miljøarbeidet som er gjennomført, knyttet til et produkt, en tjeneste eller en virksomhet. Dette gjør du fortrinnsvis gjennom å dokumentere ditt miljøarbeid.

Miljøkostnader: Samfunnets kostnader som knytter seg til den miljøbelastningen som fremstilling,  bruk og/eller avhendingav et produkt eller tjeneste representerer. Dette kan for eksempel være samfunnets kostnader for leging av helseskader i forbindelse med luftforurensing.

Miljøkriterier: Krav som stilles til leverandører, produkter og tjenester for å ivareta hensynet til indre og ytre miljø. I forbindelse med sertifisering menes her spesifikke krav som stilles til produkter eller tjenester for å oppnå en spesifikk standard (f.eks. Svanemerke) eller som ledd i innkjøp.

Miljøledelse: Innføring, vedlikehold og drift av et miljøledelsessystem i en virksomhet. 

Miljøledelsessystem (miljøstyringssystem): Den delen av virksomhetens totale styringssystem som utformer, iverksetter, oppnår, gjennomgår og vedlikeholder virksomhetens miljøpolicy. Begrepet "styringssystem" inkluderer organisasjonsstruktur, planleggingsaktiviteter, ansvarsforhold, praksis, prosedyrer, prosesser og ressurser. Miljøledelsessystemet er forankret i ledelsen, og består av et sett med prosedyrer og rutiner som skal sikre høy miljøstandard i virksomheten. Slike miljøledelsessystem kan være basert på godkjente standarder, for eksempel ISO 14001 og EMAS.

Miljømerke: Positivt merke som knyttes til et produkt (vare og/eller tjeneste) for å synliggjøre at produktet forårsaker mindre miljøbelastning enn andre sammenlignbare produkter (jfr. f.eks. Svanemerket). NB! Ikke alle grønne, tilsynelatende miljømerker, sier noe om produktenes miljøbelastning (jfr. f.eks. det grønne punktet).

Miljøpolicy/miljøpolitikk: Skriftlig erklæring av overordnet ambisjonsnivå og veivalg som virksomheten velger for sitt miljøengasjement. Miljøpolicyen (miljøpolitikken) bør være klar, kortfattet, visjonær, relatert til virksomhetens hovedaktiviteter, uttrykke særpreg, være godkjent av styret, være kommunisert til de ansatte, og være offentlig tilgjengelig.

Miljøpolitiske mål: Defineres av Stortinget etter forslag fra Regjeringen. Se Oversikt over målene og tilstand. De er ofte knyttet til internasjonale forpliktelser. For tiden er følgende områder prioritert: klima, helse- og miljøfarlige kjemikalier og biodiversitet. Se også Stortingsmelding 58 som bl.a. fastslår at sektorene (dvs. departementene) har ansvar for miljøbelastningen de forårsaker. Dette gjennomføres ved at departementene utarbeider miljøhandlingsplaner for sine sektorer.

Miljøpolitiske virkemidler: Samlebenevnelse for fiskale, juridiske og informasjonstiltak som myndighetene anvender for å oppnå miljøpolitiske mål:
a) Fiskale (økonomiske) tiltak (som gjør det lønnsomt å handle miljøriktig):
- avgifter (f.eks. på CO2, emballasje, energi, flystøy, avfall, veibruk,...). Se Grønne skatter.
- subsidier (f.eks. tog, parker, frivillige organisasjoner)
- pantesystemer (f.eks. biler, drikkeemballasje, bilbatterier, bildekk, elektriske og elektronisk varer)
b) Juridiske/administrative tiltak (dvs. lover, forskrifter eller avtaler som beskytter mennesker og miljøet), f.eks.:
- utslippstillatelser
- forbud mot bestemt atferd, kjemikalier, produkter
- plikt til f.eks. informere om farer, vurdere alternativer, utrede konsekvenser
- frivillige avtaler med næringslivet om miljøtiltak
c) Informasjonstiltak
- informasjonsmateriell om miljøutvikling
- utvikling av skolepensum
- kompetanseutvikling - nye metoder for økt miljøeffektivitet

Myndighetenes valg av virkemidler bestemmes av bl.a.:
- kostnadseffektivitet: å minimere samfunnskostnadene knyttet til å oppnå de målene man har definert
- styringseffektivitet: å maksimere sannsynlighet for at man oppnår målene til gitt tid.

Miljøprofil: Den miljøstandard en virksomhet, et produkt eller en tjeneste oppfattes å ha av andre aktører.

Miljørapport: Skriftlig rapport som oppsummerer virksomhetens miljøbelastning, virksomhetens miljørelatert sårbarhet og virksomhetens tiltak i henhold til disse.

Miljøredegjørelse: EMAS' betegnelse på miljørapport som tilfredstiller EMAS' krav.

Miljøregnskap: Kvantitativ oversikt over virksomhetens belastning av og bidrag til miljøet. Miljøregnskapet inkluderer ofte også en oversikt over virksomhetens investering i tiltak for å redusere miljøbelastningen.

Miljørevisjon: Styringsverktøy som omfatter en systematisk, dokumentert, regelmessig og objektiv vurdering av hvordan virksomheten sikrer vern av miljøet i forhold til oppsatte mål eller standardkrav.

Miljøriktig: Et miljøbevisst valg som tas ut i fra en faglig vurdering. Miljøriktige valg skal øke miljøeffektiviteten ved å optimalisere ytelsen med minst mulig bruk av ressurser. 

Miljøriktig design: Synonym med økodesign. 

Miljøriktig produktutvikling (MPU): Utvikling av produkter der det gjennomføres en livsløpsvurdering av produktet og der mulige miljøtiltak blir iverksatt. Brukes mest i forbindelse med utforming av varer. Forskjellen på MPU og økodesign er at sistnevnte også fokuserer på industridesign, inkl. formgivning og estetikk.

Miljøsertifisering: Bevis for at en virksomhet har innført et miljøledelsessystem, og at systemet er kontrollert av 3. part. 

Miljøstyring (miljøledelse): Innføring, drift og vedlikehold av et miljøledelsessystem i en virksomhet. 

Miljøstyringssystem: Se miljøledelsessystem. 

Miljøtilpasset produktdesign: Synonym til økodesign.

Miljøutfordringer: Typiske, kjente miljøområder der det hersker generell enighet om at miljøeffektene bør reduseres og tiltak må gjennomføres; f.eks. klimaeffekten, reduksjon av det biologiske mangfoldet og helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Miljøvaredeklarasjon (MVD, nå ofte kalt miljødeklarasjon): Frivillig miljøinformasjon om et produkt eller en tjeneste. Det finnes 3 typer miljøvaredeklarasjoner; 

Miljøvennlig produktdesign: Synonym til økodesign. GRIP bruker ikke dette begrepet, siden "ingen" produkter er miljøvennlige.

Miljøvurdering: Vurdering av miljøegenskaper til et produkt. Gjøres vanligvis ved hjelp av metoder for livsløpsvurdering.

Monomer: Frie enkeltmolekyler som kan være byggestener som reagerer med andre enkeltforbindelser og bindes sammen til store molekyler (polymer). Mens monomerene kan ha alvorlige helseskadelige effekter (f.eks. vinylklorid), er polymerene vanligvis ikke reaktive og representerer således ingen fare (polyvinylklorid, eller PVC). 

Montrealprotokollen: Internasjonal avtale fra 1987 som forplikter landene til å redusere produksjon, bruk og utslipp av ozonnedbrytende stoffer.

Mutagen (arvestoffskadelig): Et kjemisk stoff eller en fysisk faktor (f.eks. stråling) som forårsaker en forandring i arvestoffet (DNA) som da kan arves av etterkommerne.

MVD: Se miljøvaredeklarasjon.

N

NaturligVis: Kurs i grunnleggende miljølære, utviklet av GRIP.

Nedbrytbarhet: En kjemisk forbindelses evne til å brytes ned i naturen. Nedbrytning kan foregå både biotisk (ved hjelp av f.eks. mikroorganismer) og abiotisk (ved hjelp av f.eks. UV-stråling).

Nisje (økologisk - ): Se økologisk rom.

Nitrifisering/ nitrifiserende bakterier: Se nitrogenets kretsløp.

Nitrogenoksider (NO_x): Også kalt nitrøse gasser – bestanddel i forbrenningsavgass. En felles­betegnelse for nitrogenmonoksid (NO), nitrogendioksid (NO2), dinitrogenoksid (N2O) og dinitrogentrioksid (N2O3). I omgivelsesluften er det konsentrasjonen av NO og NO2 som antas å gi størst risiko for skadevirkninger. NOx dannes i små mengder ved forbrenning av bl.a. petroleumsprodukter. I 2004 var det norske NOx-utslippet 216 000 tonn. Dette er 60 000 tonn over Gøteborgprotokollens forpliktelse som gjelder fra og med 2010.  

Såkalt bakkenært ozon dannes ved reaksjoner hvor  NOx, flyktige organiske forbindelser (VOC) og sollys inngår. Konsentrasjonen av bakkenært ozon er derfor høyest om sommeren. Nivåene i Norge er i stor grad avhengig av tilførsler av ozon fra kontinentet. Den viktigste kilden til dannelsen av bakkenær ozon er fra vegtrafikken ved utslipp av NOx og VOC. De lokale bidragene til ozonnivåene i Norge er likevel relativt små.  Bakkenært ozon kan gi skader både på helse og vegetasjon.

Nitrogenets kretsløp:  Nitrogenet går i kretsløp i naturen, og dette sørger spesielle bakterier for: Nitrogenet "fanges opp", eller fikseres, fra lufta (av nitrogenfikserende bakterier som omdanner nitrogengass til protein), bygges så inn i organisk materiale (gjennom næringskjeden), før det organiske materialet så nedbrytes igjen etter at organismene dør (av bakterier som bryter protein ned til ammonium). Nitrogenet - nå i form av ammonium - kan så omdannes av de nitrifiserende bakteriene til nitritt og nitrat, som kan tas opp av planter, eller fortsette omdannelsen tilbake til nitrogengass (av denitrifiserende bakterier).

Nomenklatur: Kataloger med alfanumeriske og systematiserte identifikasjonslister over kategorier av varer, tjenester og bygg- og anleggsarbeid (se for eksempel CPA, CPC og CPV). Nomenklaturene blir brukt til å klassifisere anskaffelser som varekjøp, tjenestekjøp eller bygg- og anleggskjøp, og til å bestemme om kjøpet gjelder ikke-prioriterte tjenester eller prioriterte tjenester.

Nordsjødeklarasjonene: I henhold til Nordsjødeklarasjonene skulle Nordsjølandene redusere sine tilførsler av en rekke kjemikalier til Nordsjøen fra 1985 til 2000. Nordsjødeklarasjonene kan sees som et utrykk for politisk vilje til å rydde opp i forurensningsproblemene, men er ikke juridisk bindende. Den 5. Nordsjøkonferansen ble arrangert i Norge i 2002.

Næringsavfall: Definert i forurensningsloven som avfall som oppstår i næringsvirksomhet. Inkluderer både forbruksavfall og produksjonsavfall. Se også avfall.

Næringskjede: kjede av produsenter og konsumenter på ulike næringsnivå i et økosystem.

Næringsrettet design: Praktisk tilnærming av design, basert på at design skal bidra til å gjøre næringslivet konkurransedyktig. Tiltak for å fremme næringsrettet design er beskrevet av Utvalget for Næringsrettet Design. 

Nøkkelbiotop: Et område som er særlig viktig for bevaring av det biologiske mangfoldet. 

Nåverdimetoden: Økonomisk verktøy (metode) for å beregne dagens verdi av en framtidig kontantstrøm. Bruk av nåverdimetoden hjelper virksomheter til å ta hensyn til framtidige kostnader og inntekter knyttet til en investering og dermed unngå å velge billigst på kort sikt, men dyrt framover. Et slikt (Excel-basert) verktøy ligger her.

O

OBS-lista: Miljøvernmyndighetenes liste over helse- og miljøfarlige stoffer som kan representere særlige problemer på nasjonalt nivå.

ODP: Ozone Depletion Potential - ozonnedbrytningspotensial - uttykk (effektfaktor) for et kjemisk stoffs evne til å bryte ned ozonlaget.

Offentlig bygge- og anleggskonsesjon: Som bygge- og anleggskontrakt med det unntak at vederlaget for arbeidene som skal utføres enten utelukkende består av retten til å utnytte byggverket eller av en slik rett sammen med betaling.

Offentlige anskaffelser, forskrift om: Sentralt regelverk som gir regler i samsvar med EU-direktiv om offentlige anskaffelser. Justerte terskelverdier fastsettes av Moderniseringsdepartementet.

Oksidering: Kjemisk prosess i nærvær av oksygen, som ofte fører til en langsom eller plutselig energitilførsel (eksplosjon). Vår pusting (respirasjon) er en slik kontrollert prosess, og gjennom dette vinner vi energi som brukes i oppbygningen av biomasse. Oksidering er en meget vanlig kjemisk prosess i naturen og fører til nedbrytning eller omvandling av kjemikalier.

Ombruk: Se gjenbruk.

Opphoping: Se akkumulering.

Organisk: Opprinnelig ble betegnelsen organiske forbindelser brukt om stoffer som inngår i naturens levende kretsløp, og som kommer fra planter eller dyr. Begrepet omfatter nå alle kjemiske forbindelser hvor karbon (C) inngår. Også menneskeskapte, syntetiske forbindelser, som f.eks. HKFK, er organiske forbindelser.

Ordet organisk brukes også ofte for å poengtere at prosessen har skjedd helt "naturlig", uten menneskelig innvirkning (f.eks. organisk jordbruk - jordbruk uten kjemikalier). På norsk bruker vi betegnelsen økologisk om dette.

Organisk materiale (biologisk materiale): Materiale som er bygget opp av organiske forbindelser, som f.eks. dyr, planter, trevirke etc. Når vi i husholdningen snakker om organisk materiale, menes stort sett matavfall eller avfall med rester av jord, planter etc.

Organisk (miljø)gift: Organiske forbindelser som har giftige egenskaper, som f.eks. PCB, PAH, dioksiner og alkoholer.

Organismer: Fellesbetegnelse på levende vesener som kan reprodusere seg (f.eks. mennesker, dyr, planter, sopp, alger og bakterier).

OSPAR-konvensjonen (Oslo-Paris konvensjonen) har som formål å beskytte det marine miljø i Nordøst-atlanteren mot forurensning til luft eller vann. OSPAR har bl.a. utarbeidet en strategi for arbeidet med farlige kjemikalier. Det overordnende målet er å forebygge forurensning ved kontinuerlig å redusere tilførselen av farlige stoffer, i den hensikt å stanse tilførselen innen 2020. OSPAR-konvensjonen er i større grad juridisk bindende for landene enn Nordsjødeklarasjonene.

Ozon: Oksygenforbindelse som består av tre oksygenmolekyler (O3), i motsetning til O2, som er den formen for oksygen vi puster inn. Det naturlige ozonlaget i atmosfæren (i stratosfæren) beskytter oss mot kreftfremkallende UV-stråler, og er derfor svært viktig for opprettholdelse av livet på jorda. Mange kjemiske stoffer har ozon-nedbrytende egenskaper og er derfor kontrollert gjennom internasjonale avtaler (se Montrealprotokollen).

Såkalt bakkenært ozon dannes ved reaksjoner som inneholder NOx, flyktige organiske forbindelser (VOC) og sollys. Konsentrasjonen av bakkenært ozon er derfor høyest om sommeren. Nivåene i Norge er i stor grad avhengig av tilførsler av ozon fra kontinentet. Den viktigste kilden til dannelsen av bakkenær ozon er fra vegtrafikken ved utslipp av NOx og VOC. De lokale bidragene til ozonnivåene i Norge er likevel relativt små.  Bakkenært ozon kan gi skader både på helse og vegetasjon. Helseeffekter som er registrert er redusert lungefunksjon, bronkitt og astma, hodepine og øye- og slimhinneirritasjon. Ozon er en sterk plantegift som påvirker vegetasjon ved svært lave konsentrasjoner.

Ozonlaget: laget av ozon i stratosfæren (15-50 kilometers høyde) som skjermer mot ultrafiolett (UV) stråling.

Ozonnedbrytende stoffer er stoffer som bidrar til nedbrytningen av ozonlaget i atmosfæring. Dette fører til at mengden av kreftfremkallende UV stråler som når oss øker. Montrealavtalen begrenser bruk av ozonnedbrytende stoffer.

P

Pakkseddel: En skriftlig angivelse av varen og det antallet som er levert, og som er vedlagt leveransen.

PCB (polyklorerte bifenyler): Miljøgifter. Forbudt i Norge siden 1980, men finnes fortsatt i en del produkter - i isolerglass, kondensatorer i noen lysrørarmaturer og i enkelte fugemasser. Regulert i produktforskriften og avfallsforskriften.

PCR: Produktkategoriregler (PCR) er et obligatorisk forarbeide for utarbeidelse av EPDer for et produkt og sikrer at innhold av stoffer med vesentlig miljøpåvrikning i produktet oppgis.

PER (Tetrakloreten): Hydrokarbon brukt ved produksjon av metallvarer, kjemikalier og kjemiske produkter. Stoffet er miljøskaldelig og kreftfremkallende.

Permafrost: Nordlige og sørlige områder (arktiske og subarktiske) har så lave temperaturer at det er frost i bakken hele året. Bare det aller øverste laget tiner om sommeren. Ved økt temperatur vil mer av dette permafrostlaget tine, noe som kan gi økte utslipp av bl.a. CO2 og metan, som så igjen vil påvirke klimaet.

Persistente forbindelser: Stoffer som brytes svært sakte ned i naturen.

Pesticider: Kjemikalier som brukes mot "skadelige" organismer, som ugress, skadedyr, insekter eller sopp. Spesielt for pesticider er at de (i ideelt fall) skal virke eksplisitt mot målorgansimen, uten å være skadelig for andre organismer. Plantevernmidler er regulert i egen forskrift.

pH: Mål på surhet. Verdiene går fra 0 (sterk syre) til 14 (sterk alkalisk) med 7 som nøytral.

PIB: Se Produktinformasjonsbanken.

PIC konvensjonen (prior informed consent) er viktig i arbeidet med en bedre global kontroll med farlige kjemikalier, og den innebærer at det etableres et informasjons-utvekslingssystem for kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert i enkelte land. Hensikten er først og fremst å forhindre at kjemikalier som er regulert i i-land i stedet eksporteres til u-land.

Plan- og bygningsloven: Plan- og bygningsloven gjelder for byggeprosjekter og har bestemmelser som omfatter planlegging, kontroll og godkjenning av byggevirksomhet. Den har en plandel og en bygningsdel.

Plantevernmidler: Pesticider som brukes for å beskytte planter.

Polyklorerte bifinyler (PCB): Miljøgifter. Se PCB.

Polymer: Et langt, ikke reaktivt makromolekyl som er sammensatt av en eller flere typer monomerer. Typiske polymerer er plast og gummi. 

POMS – Se Produktorientert miljøstrategi.

Port til port (gate to gate): Prinsipp i miljøvurdering av produkter der en tar med produktets miljøbelastninger i et system der ressursene blir gjenvunnet gang på gang i et lukket system ("closed loop system"). Se også vugge til grav og vugge til vugge.

Produksjonsavfall: Avfall fra produksjon av varer og tjenester som i art eller mengde skiller seg vesentlig fra forbruksavfall. Omfatter alt avfall som ikke er forbruksavfall. Se også avfall.

Produkt: En kommersiell vare eller tjeneste. 
ISO skiller mellom a) tjenester (f.eks. transport), b) software (f.eks. computerprogram), 
c) hardware (fast bearbeidet produkt) og d) prosesserte produkter (kjemiske produkter).

Produktansvarsloven: Loven gjelder det erstatningsansvar en produsent har for skade som voldes av produkt framstilt eller satt i omsetning som ledd i hans yrke eller ervervsvirksomhet.

Produktfamilie: En enkel måte å få offentliggjort miljøinformasjon om produkter på. Prinsippet baseres på at lignende produkter, som er "i familie med hverandre", har mange likheter ift. miljøbelastninger i et livsløpsperspektiv. Dermed kan man gjennomføre en livsløpsvurdering på et produkt, og deretter utarbeide designretningslinjer for hele produktgruppen. Realiseres i Danmark.

Produktforskriften: Sentralt regelverk som regulerer kjemiske stoffer i produkter, samt bruk av enkelte produkter.

Produktgruppe: Produkter som tilfredsstiller lignende funksjon (nytte). 

Produktinformasjonsbanken (PIB): Nettportal for informasjon om kjemikalier og produkter, samt utveksling av HMS-datablader. Et samarbeid mellom GRIP, Produktregisteret og Giftinformasjonen. Se www.pib.no

Produktkontrolloven I den senere tid har helse- og miljøskader som produkter genererer kommet i fokus. Gjennom produktkontrolloven (Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester av 11. juni 1976) stiller myndighetene også krav til disse.

Produktkontrolloven (PK-loven) skal forebygge at produkt medfører helseskade, eller miljøskade i form av forstyrrelser i økosystemer, forurensing, avfall, støy eller lignende. Loven har også til formål å forebygge miljøforstyrrelse ved å fremme effektiv bruk av energi i produkter og å forebygge at forbrukertjenester medfører helseskade. Fra 1. januar 2000 kom en ny bestemmelse i produktkontrolloven, som pålegger alle virksomheter som bruker stoffer som kan være en risiko for helse og miljø, en plikt til å vurdere denne bruken av kjemikalier. Dette kalles substitusjonsplikten, og går ut på å bytte ut helse- og miljøfarlige stoffer med mindre farlige alternativer.

Produktorientert miljøarbeid: Operasjonalisering av den produktorienterte miljøstrategien i praksis.

Produktpanel: Samarbeid mellom aktører i samme bransje for sammen å finne fram til beste felles miljøløsninger for hele bransjen. 

Produktregisteret: Statlig register over kjemikalier som er helse-, miljø- og/eller brann-/eksplosjonsfarlige (dvs. merkepliktige) og som det omsettes 100 kg/år eller i Norge. Produktregisteret ble opprettet ved Stortingsvedtak i 1981 og er i dag administrativt underlagt Miljødepartementet.

Produkt-tjeneste-systemer (PSS): Et markedsdyktig optimalisert sett med produkter og tjenester, som er satt sammen og tilbudt på beste måte for å tilfredsstille kundens reelle behov. Produkt-tjeneste-systemer muliggjør en dreining av forbruket fra det  individuelle forbruk av varer - og dermed forbruk av naturressurser og produksjon av avfall - til en felles - og mest mulig miljøeffektiv utnyttelse av ressursene. Mest brukt på engelsk under betegnelsen Product Service Systems (PSS).

Produktorientert miljøstrategi (POMS/ IPP): En strategi som går ut på å velge ut et spesielt produkt eller en produktgruppe (alternativt en spesiell bransje), og se på dette produktets miljøbelastning over et livsløpsperpektiv. Tilpasset de spesielle produktene skal så et sett miljøpolitiske virkemidler utarbeides, med den hensikt å maksimere kostnads- og styringseffektiviteten. POMS kjennetegnes ved deltagelse av alle aktører i hele verdikjeden, og et kooperativt samarbeid mellom bransje og myndigheter. 
På engelsk er betegnelsen Integrated Product Policies (IPP). Mer informasjon om POMS får du på EUs egne egne IPP-sider, der du også finner "green paper" på dansk eller engelsk.

Produsentansvar: Se utvidet produsentansvar.

Prolongering: Vanligvis benyttet om utvidelse av en kontrakts eller avtales varighet. Kan brukes både om forlengelse av et løpende kontraktsforhold i ytterligere et definert tidsrom, eller for fastsettelse av senere opphørsdato for en avtale.

Prosjektkonkurranse: Prosedyre, for eksempel på områdene arealplanlegging, byplanlegging, arkitekt- og ingeniørarbeider eller databehandling, for å gjøre det mulig for oppdragsgiver gjennom en konkurranse, med eller uten premiering, å få utarbeidet en plan eller et prosjekt som deretter kåres av en jury. Juryens avgjørelse kan være bindende eller innstillende.

Prosess: Sett med relaterte eller samvirkende aktiviteter som omgjør forskjellige typer innsats til resultater.

PSS: Se Produkt- tjeneste systemer.

Punktutslipp: Forurensning som stammer fra et eller få steder (som f.eks. fabrikkpipe eller -avløpsrør). I motsetning til punktutslipp, brukes "diffuse kilder" som begrep for forurensning som kommer fra mange små kilder (f.eks. biler, avløp fra husholdninger, eller forurensning fra produkter eller avfall). Tradisjonelle miljøvernpolitiske virkemidler (som utslippstillatelser hjemlet i Forurensningsloven) har fungert effektivt mot punktutslipp, mens nye virkemidler som miljøavgifter anvendes for å redusere forurensning fra diffuse kilder.

Pyrolyse: Nedbrytning av kjemikalier ved hjelp av varme eller brenning uten tilførsel av oksygen. Ufullstendig forbrenning.

Q

R

Radon: Radon er en radioaktiv gass som først og fremst tilføres inneklimaet fra berggrunn og jordsmonn under huset. Radon er en edelgass og et naturlig ledd i nedbrytingen av uran. Spaltingsproduktene kan hope seg opp i lungene i form av små, radioaktive partikler. Dette fører til økt risiko for lungekreft, spesielt for røykere.

R-setning: Risikosetning som forteller om faremomenter knyttet til bruk av kjemikalier. Standardiserte advarselssetninger som brukes ved merking av produkter.

Rammeavtale: Kontrakt som fastsetter pris og leveringsvilkår for kjøp av varer og tjenester innen gitte produktgrupper i et avtalt tidsrom.

Redesign: Forandring av designet på et allerede eksisterende produkt. I miljøsammenheng menes å miljøforbedre produktets design gjennom små eller store økodesign-tiltak. 

Reguleringsplan: Detaljplan hjemlet i bygningsdelen av plan- og bygningsloven. En reguleringsplan består av et kart som blant annet viser til hvilke formål grunnen innenfor et begrenset område skal brukes til, og hvordan eventuell bebyggelse skal utformes.

Renere produksjon: Konsept brukt i produksjons- og prosessindustrien for å redusere miljøbelastning fra forurensning og avfall. Forskjell fra økodesign er at det (ofte) ikke fokuseres på mulighetene til forbedring i designfasen.

Reproduksjonsskade: Effekter på mannlig eller kvinnelig forplantningsevne og skader på avkommet som ikke er arvelige. F. eks. redusert sædkvalitet hos mannen og medfødt fysisk misdannelse hos avkommet.

Resirkulering: Se materialgjenvinning.

Ressurs(er): Stoffer eller omgivelser som organismer trenger for sin livsutfoldelse. Av de ressurser mennesker "trenger", skiller vi mellom fornybare- (næringsmidler, trevirke, vann) og ikke-fornybare ressurser (mineralske råstoff som steinmaterialer og metall, og fossile brensler som olje og kull).

Ressurseffektivitet: Miljøeffektiv bruk av ressurser.

Resultatmål: Konkrete resultater som skal oppnås i et prosjekt, i motsetning til effektmål, som er de ønskede eksterne virkninger av prosjektet.

Returordning: Ordning der produkter som utrangeres kan bli returnert til produsent eller selger slik at de kan gjenbrukes, gjenvinnes eller behandles forsvarlig på annen måte. Kan være både myndighetsinitiert (f.eks. retur av EE-avfall gjennom EE-forskriften) eller organisert av bransjen selv (f.eks. materialreturselskapene).

Returselskap: Selskap som administrerer og driver ulike returordninger. LOOP er en overbygning over materialselskapene med formål å øke returandelen av det som utrangeres. Eksempel på returselskap er Plastretur AS, Batteriretur AS og Renas AS.

Reversibel: En endring som kan vendes om tilbake til den opprinnelige tilstanden.

Risiko: Sannsynlighet for at en uønsket hendelse (fare) skal inntreffe.

Risikovurdering: Vurdering eller analyse av risikoen for at f.eks. en gitt ulykke skal inntreffe. I denne vurderingen tas det hensyn både til faren selv (kostnadene/ulemper ved en hendelse) og sannsynligheten (sjansen) for at denne inntreffer. Faren kan sees i mange sammenhenger, f.eks. økologisk, økonomisk, sosial, profil, helse eller  skattemessig. I kjemikaliesammenheng er faren knyttet til kjemikaliets iboende egenskaper, mens risikoen tar hensyn til eksponering for kjemikaliet (kontakthyppighet, bruk av verneutstyr etc.) eller sannsynlighet for ulykke (transportsikkerhet, anvendelse, disponering, etc).

Rødlista: Liste over truede, sårbare og hensynskrevende biologiske arter (dyr og vekster) i Norge.

Røros kommune – opplæring: Har lært opp 11-1200 av sine ansatte. Utdannet 1 veileder per 25 ansatte. I arbeidstida, obligatorisk frammøte. Egne dagskurs etterpå. Laget egne skjema for tiltak. God planlegging. Alle ble bevisste. Lettere å lede prosjektet når alle ansatte kjente til prosjektet.  Engasjerte medarbeidere, sparte penger, bevisste folk mht egen arbeidssituasjon, bedre arbeidsmiljø. 25% av innsparte penger tilbake til arb.plassen, til nye miljøtiltak. Månedens NV. Diplom. Lokal presse.

S:

S-setning: Sikkerhetssetning som angir nødvendige tiltak for å få sikker bruk av kjemikalier (f.eks. bruk av vernehansker). Standardiserte setninger som brukes til advarselsmerking av kjemiske produkter.

Sanitære rengjøringsmidler: Rengjøringsmidler for toalett og bad.

Screening LCA: En forenklet livsløpsvurdering for å indentifisere enkelte karakteristiske miljøaspekter ved et produkt, uten å gi fullstendige opplysninger som i en LCA.

Sediment: Bunnfall fra en væske - f.eks. på havbunn.

Sertifisering: Sertifisering er en bekreftelse fra en uavhengig part om at et produkt eller en tjeneste tilfredsstiller kravene i et kravdokument. Sertifisering er en kommersiell aktivitet som i prinsippet hvem som helst kan utføre. Akkreditert sertifisering betyr at sertifiseringsorganet er akkreditert (se også akkreditering).

Sluttbehandling: Deponering eller forbrenning av avfall. Behandling uten ressursutnyttelse.

Spesialavfall: Som spesialavfall regnes i følge forurensningslovens § 27 "avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr." Se også avfall.

Kjemikalier som kan medføre helse- eller miljøfare ble tidligere klassifisert som spesialavfall, men man benytter nå begrepet "farlig avfall", jfr avfallsforskriften av 2004-06-01. Alle faremerkede produkter er per definisjon farlig avfall, mens store løsøregjenstander og maskiner er spesialavfall.

Spesifikasjon: Skriftlig angivelse av oppdragsgivers krav til varen, tjenesten eller bygg og anlegget som ønskes levert. Det finnes fem hovedformer for spesifikasjoner: detaljspesifikasjon, leverandørspesifikasjon, standardspesifikasjon, funksjonsspesifikasjon og ytelsesspesifikasjon (se også disse definisjonene) .

Spesifisering: Skriftlig angivelse av krav til en vare eller tjeneste.

Spiderweb diagram: Metode for visualisering av produkters miljøbelastning. Beskrives i UNEP-manualen. Ligner livsløpsnettet.

Standard: Teknisk spesifikasjon godkjent av et anerkjent standardiseringsorgan for gjentatt eller stadig bruk, men som det normalt ikke er obligatorisk å anvende.

Standard Norge: Organiserer Norges deltagelse i internasjonalt standardiseringsarbeid, definerer norske standarder og sprer informasjon om standardene i Norge. Les mer her.

Standardspesifikasjon: (i innkjøp) En måte å spesifisere leveransen på, som henviser til standarder. Eksempel på slike standarder er DOS - kompatibel, ISO, ANSI, NS, eller andre entydige produkt- og leveransebeskrivelser.

Stoff: Se Kjemikalier

Stoffblanding: Se Kjemikalier.

Stoffkartotek: Stoffkartoteket i en virksomhet er et sentralt kartotek som inneholder opplysninger om alle kjemiske stoffer og produkter som brukes i virksomheten. Se GRIPs Stoffkartotekveileder.

Stoffkartotekforskriften: Myndighetene krever at virksomheter som håndterer farlige kjemikalier har et stoffkartotek. Se stoffkartotekforskriften på Lovdatas hjemmeside.

Stortingsmelding 58 (1996-97): "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling - Dugnad for framtida" danner grunnlaget for norsk miljøvernpolitikk og gjenspeiler Agenda 21.

Subakutt effekt: Virkning av et kjemikalie på mennesker eller forsøksdyr som har fått i seg flere doser av et stoff gitt i over ett døgn og opptil en måned.

Substitusjon: Å erstatte en vare eller produksjonsprosess med en annen. I miljøsammenheng brukes dette til å redusere helse- og miljørisiko. Substitusjonsplikten er nedfelt i arbeidsmiljølovens § 11 1. pkt., produktkontrollovens §3a, og i plantevernforskriften, og pålegger arbeidsgivere til å erstatte farlige kjemikalier med mindre farlige alternativer når dette er mulig. GRIP har i samarbeid med PIL utviklet dataverktøy for standardisert substitusjonsvurdering av kjemikalier - les mer her.

Sur nedbør: Betegnelse for regn som har "tatt med seg", eller vasket ut langtransporterte forurensningsstoffer i lufta (bl.a. sulfat og NOx), og derfor reagerer surt. Denne forurensningen stammer bl.a. fra industriutslipp og forbrenning av kull og olje. Når den sure nedbøren når bakken, bidrar den til å gjøre lokalt jordsmonn og vann surere. I Norge er berggrunnen av en slik kvalitet (bl.a. lavt kalkinnhold) at vannet fort blir så surt at det fører til fiskedød (fordi aluminium i jorda (giftig for fisk) løses opp). Den sure nedbøren har i de senere år avtatt pga. renere forbrenning og rensetiltak (jfr. svovelprotokoll).

Svanemerke: 

Frivillig, offisielt miljømerke som virksomheter kan søke om å merke miljøtilpassede produkter med. Kriteriene for Svanemerking utarbeides av Stiftelsen Miljømerking i Norge (med nordiske samarbeidspartnere), revideres ca. hvert 3. år, og skal være såpass ambisiøse at bare ca. 30% av produktene klarer å tilfredsstille kriteriene når de fastsettes. Oversikt over kriteriene.

Svevestøv: Usynlige (mikroskopiske) partikler som kan pustes inn i luftveiene og nå helt ned i lungene (respirabelt støv). Se MISTIN.

Svovelprotokoll: Europeisk avtale om å begrense utslipp/internasjonal bevegelse av luftbåren svovel med 30%. Undertegnet i 1985 i Helsinki (dermed også kjent som Helsinkiprotokollen). 21 land ratifiserte protokollen og man hadde allerede i 1993 oppnådd mer enn 50% reduksjon i svovelutslippene.

T

TBT: Tributyltinn - en tinnorganisk forbindelse som er miljøfarlig.

TCO: (Tjänstemännens Centralorganisation) er en av de største fagforeningene i Sverige. TCO har etablert en merkeordning som er en kombinasjon av krav til arbeidsmiljø og ytre miljø som stilles til elektroniske apparater, i hovedsak faks-, data- og kopimaskiner. Det vil si at elektronisk utstyr som er merket med TCO-99 er testet for stråling, flimring og varmeutvikling som påvirker bruker sitt arbeidsmiljø. I tillegg stilles det miljøkrav i form av grenser for utslipp av brom, freon, kvikksølv og kadmium, energiforbruk i produksjon og under bruk, og mulighet for gjenbruk når apparatet blir utrangert.

TED: Tenders Electronic Daily. Obligatorisk medium for kunngjøring av konkurranser om oppdrag innenfor EØS-området.

Teknisk miljøanalyse (TMA): Miljøgjennomgang av hele produksjonen og evaluering av miljøegenskapene med formulering av mulige forbedringspotensial.

Tekniske spesifikasjoner: Samtlige tekniske krav; særlig de som er nevnt i konkurransegrunnlaget, som fastlegger de egenskaper som kreves av en vare, og som gjør det mulig å beskrive materialer, varer eller leveranser objektivt på en slik måte at de svarer til de formål oppdragsgiveren har utpekt. Disse egenskapene omfatter f. eks. krav til kvalitet, ytelse, sikkerhet eller dimensjoner, herunder terminologiske krav for varen, symboler, prøving og prøvingsmetoder, pakking, merking og etikettering.

Termisk energi: Energi i form av varme. 

Terskelverdi: 

• (i betydning miljø): Verdi som ikke bør overskrides (f.eks. maksimal konsentrasjon av et kjemikalie i vann).
• (i betydning innkjøp): Den nedre beløpsgrense som danner grunnlag for om kjøpet skal kunngjøres i henhold til forskriften om offentlige anskaffelser eller forsyningsforskriften. Moderniseringsdepartementet har fastsatt liste over justerte terskelverdier.

Tilbud: Bindende skriftlig løfte fra leverandør til oppdragsgiver om å levere ytelser (varer eller tjenester) på nærmere angitte vilkår.

Tilbudsgrunnlag: se konkurransegrunnlag.

Tildelingskriterier: Alle krav som inngår i evalueringen av hvilket produkt/tjeneste som er økonomisk mest fordelaktig – f.eks. det kan gis tilleggspoeng for lenger levetid enn minimumskravet i den tekniske spesifikasjonen.

Tjenesteforskriften:  Forskrift om gjennomføring av EØS-avtalens vedlegg XVI punkt 5B om tildeling av kontrakter om offentlige tjenestekjøp. Forskriften er erstattet av forskrift om offentlige anskaffelser (se denne).

Tjenestekontrakt:  Kontrakt som har ethvert annet formål enn bygge- og anleggskontrakter eller varekontrakter.

TMA: Se teknisk miljøanalyse.

Toksisk: Faguttrykk for "giftig" - både i forhold til mennesker direkte (humantoksisk, eller helsefarlig) og til naturen (økotoksisk, eller miljøfarlig).

TRI (Trikloreten): Hydrokarbon brukt ved produksjon av metallvarer, kjemikalier og kjemiske produkter. Stoffet er miljøskaldelig og kreftfremkallende. Regulert i avfallsforskriften og gjennom avgifter.

Troposfære: Den nederste delen av atmosfæren, opp til om lag 10-15 kilometers høyde på våre breddegrader. Området der været dannes.

Tungmetall: Metall med tetthet større enn 5 g/cm3 (5 tonn/m3) - f.eks. kvikksølv, kadmium og bly.

Tålegrense: Øvre eller nedre grense for en organismes evne til å overleve endringer (f. eks. konsentrasjon av en kjemikalie).

U

Ugild, ugildhet:  (eller inhabil, inhabilitet) Når det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke en persons upartiskhet i en vurderingssak.

Uorganisk: Opprinnelig forbindelser som ikke er organiske (kommer fra dyr eller planter); d.v.s. stoffer av mineralsk opprinnelse. I dag omfatter begrepet alle kjemiske stoffer som ikke inneholder karbon, f.eks. metaller, mineraler, noen salter og syrer.

Uorganisk (miljø)gift: Miljøgifter som ikke er organiske, f.eks. tungmetaller, en del salter og syrer.

Urskog: Urørt skogområde. Skogen er fleraldret (dvs. trær av forskjellig alder) og har vokst fram ved naturlig foryngelse. 

Utfasing:  Tilintetgjørelse, deponering, salg eller omplassering av brukte eller kondemnable varer, anlegg og bygninger.

Utslippskonsesjon: Tillatelse fra forurensningsmyndighetene til å slippe ut forurensning (jfr. Forurensningsloven).

Utvidet produsentansvar: Miljøpolitisk prinsipp som går ut på at produsenter skal ta miljøansvar for sine produkter gjennom hele produktenes livsløp. Dette innebærer at produsenter også skal ta tilbake produktene når de ender som avfall, og sørge for forsvarlig avfallsbehandling av disse.

U-verdi/varmemotstand: (Tidligere kalt k-verdi) U-verdi = varmegjennomgangskoeffisient er et mål på hvor lett en bygningsdel slipper gjennom varme. U-verdien angir hvor mye varme per tidsenhet (W) som kan strømme gjennom et areal på 1 kvadratmeter ved en temperaturforskjell på 1K (1grad C) mellom omgivelsene på varm og kald side av konstruksjonen.

V

Varekontrakt:  Kontrakt som omhandler kjøp, avbetalingskjøp, leasing eller leie (med eller uten rett til kjøp) av varer. Levering av slike varer kan i tillegg omfatte monterings- og installasjonsarbeid.

Vareforskriften:  Forskrift om gjennomføring av EØS-avtalens vedlegg XVI punkt 3 om tildeling av kontrakter om offentlige varekjøp. Forskriften er erstattet av forskrift om offentlige anskaffelser.

Varmeisolasjon: Varmeisolerende materialer reduserer varmestrømmen gjennom en konstruksjon, for eksempel vegger, gulv og tak. 

Varmetransport: Varmetransport i en konstruksjon oppstår når det er temperaturforskjell mellom de to sidene i for eksempel en vegg. Ved temperaturforskjell starter en varmetransport i retning av fallende temperatur; i hovedsak ved en kombinasjon av de tre transportformene ledning, konveksjon (strømning) og stråling.

Verdikjede: De spesielle fasene i et produkts livsløp gjennom utvikling, produksjon, distribusjon, bruk, (gjenbruk) og avhending. I miljøsammenheng mener vi ofte de aktørene som bidrar til verdiskapningen av produktet i alle disse fasene, dvs. designere, produsenter, transportører/distributører, forhandlere/selgere, brukere og avhendere (transportører, gjenvinningsselskaper o.l.). I en produktorientert tankegang (POMS) skal alle disse aktørene ivareta sitt ansvar for produktets miljøbelastning. 

Verdiskapning: Å tilfredstille en målgruppes behov med varer og/eller tjenester. I næringslivet kan verdiene måles i form av kundenes betalingsvillighet  (oftest som omsetningstall).  Fra dette må trekkes kostnadene (f.eks. innkjøp av varer) for å få virksomhetens nettoverdiskapning. I et samfunnsperspektiv er bildet mer komplisert, fordi man må inkludere eksterne verdier (f.eks. sysselsetting) og kostnader (f.eks. forurensning) i samfunnet generelt. For å få bedriftsøkonomiske vurderinger til å være mer i tråd med samfunnsøkonomiske realiteter, har det vært foreslått å internalisere samfunnskostnadene i form av miljøavgifter.

Vindsperre: Vindsperren monteres på yttersiden av isolasjonen i en trekonstruksjon. Vindsperren skal hindre at uteluft blåser inn i isolasjonen og skal bidra til å hindre gjennomgående luftlekkasje. Vindsperren beskytter veggen mot nedbør som trenger inn bak ytterkledningen. Vindsperre av platematerialer fungerer også som vindavstivning.

Vinn-vinn situasjon: Det å gjennomføre et (miljø)arbeid der en både oppnår gevinst for miljøet gjennom redusert miljøbelastning, og økonomisk gevinst (f.eks. ved reduserte kostnader ved innkjøp eller sparte avgifter).

Vugge til grav (cradle to grave): Prinsipp i miljøvurdering av produkter der en tar med produktets miljøbelastninger fra og med utvinning av råmaterialer ("vugge"), via produksjon, distribusjon og bruk, til produktet ender som avfall ("grav"). Se også vugge til vugge og port til port.

Vugge til vugge (cradle to cradle): Prinsipp i miljøvurdering av produkter der en tar med produktets miljøbelastninger fra og med utvinning av råmaterialer ("vugge"), via produksjon, distribusjon og bruk, til produktet blir gjenvunnet slik at ressursene kan brukes om igjen ("ny vugge"). Se også vugge til grav og port til port..

Våtorganisk avfall: Med våtorganisk avfall menes biologisk lett nedbrytbart avfall, blant annet matavfall, fra privat- og storhusholdninger, dagligvareforretninger og næringsmiddelindustri, samt deler av park- og hageavfall (definisjon fra ORIO).

W

X

Y

Ytelsesspesifikasjon:  En måte å spesifisere leveransen på som angir hvilken ytelse som ønskes oppfylt, og som er direkte avledet av de behov brukerne skal ha dekket.

Z

Æ

Ø

Ø-merket:  Ø-merket benyttes i Norge for godkjente økologiske produkter. Merket brukes på økologisk dyrkede landbruksprodukter, økologisk foredlede landbruksprodukter og på økologiske tekstiler. I Norge er Debio ansvarlig for merkegodkjenning. For mer informasjon, se www.debio.no.

GRIPs definisjon på økodesign: "Utforming av miljøeffektive produkter som maksimerer kundens tilfredshet gjennom funksjonell og attraktiv design, samtidig som miljøbelastningen reduseres gjennom hele livsløpet ved egnet valg av løsning, materialer, teknologi og produksjonsmetoder. Med miljøeffektiv menes her størst mulig verdiskapning med minst mulig miljøbelastning. Med produkter menes både varer og tjenester."

Økoeffektiv(itet):  Se miljøeffektivitet.

Økologi: Vitenskap om levevilkår og det (biologiske) forholdet/ den biologiske sammenhengen mellom organismer innenfor et økosystem og mellom forskjellige økosystem. 

Økologisk bæreevne: Det maksimale antall organismer som kan leve i et område uten at området skades. Bæreevnen er ikke konstant innenfor et område. Det nivået der belastningen over et lengre tidsrom ikke svekker fornyelsen av ressursene.

Økologisk design: Synonym med økodesign.

Økologisk fotavtrykk: En betegnelse på hvor mye landlige ressurser (eller "fotavtrykk på jorda") som kreves for å opprettholde vår nåværende aktivitet. Begrepet ble innført i en rapport ifm Rio+5 arbeidet, der det økologiske fotavtrykket er beregnet for forskjellige nasjoner og sees i forhold til det landareal de har tilgjengelig. 

Økologisk landbruk: Økologisk produksjon bygger på et helhetssyn som omfatter de økologiske, økonomiske og sosiale sidene ved produksjonen, både i lokalt og globalt perspektiv. I det økologiske landbruket betraktes naturen som en helhet. Systemet baseres mest mulig på lokale og fornybare ressurser. Også ved videreforedling skal matvarene bearbeides ut fra det helhetlige utgangspunktet. Se mer hos Debio.

Økologisk rom (økologisk nisje): Leverommet eller den funksjonelle plass en organisme har i et økosystem, inkl. dets habitat og dets effekt på andre organismer og miljøet.

Økostrategihjulet: Enkel kvalitativ livsløpsvurdering. Til bruk i innledende del av en designprosess for å kartlegge de viktigste miljøaspekter av et produkt. Beskrives i UNEP-manualen.

Økosystem:  Et avgrenset område som inkluderer alle dyre- og plantesamfunn som lever der, samt deres abiotiske (ikke-levende) miljø. Eksempler på økosystem er skog, et tjern, en eng, en fjordarm osv. 

Østrogenlignende: Kjemiske stoffer som virker på samme måte som det kvinnelige kjønnshormonet østrogen (jfr. hormonhermere).

Å

Åpen anbudskonkurranse:  Anskaffelsesprosedyre som tillater alle interesserte leverandører å gi anbud, og hvor man ikke kan forhandle om innholdet i de innkomne anbud. Begrepet er foreslått endret til ”åpen konkurranse uten forhandling” i nye regler for offentlige anskaffelser.